Jeg lurer på hvor mye man egentlig orker. Jeg har vært sliten lenge, og stadig tenker jeg som så at “nå må jeg ha nådd bunnen, det kan ikke bli verre nå”.

Ikke det at det er blitt verre, men det skjer altfor mye på en gang. Jeg mistenker at svimmelheten min kan være et resultat av en mettet hjerne. Uka som var har jeg glemt et praksisforum jeg skulle være på, glemt å signere sykemeldingen samtidig som jeg leverte den ordinære arbeidslista med antall timer og jeg ligger langt etter med to oppgaver. Det anbefales ikke å avvikle en jobb, integrere seg i en ny og la dette skje midt oppi praksisforberedelser og eksamenspress.

Jeg tror jeg er i et sted som heter Vertigo.

Men Bono sier det mye bedre enn meg.

U2 – Vertigo:

U2 -  “How To Dismantle An Atomic Bomb” 2004