Jeg har fått fem bøter i mitt liv.
3 parkeringsbøter.
1 fartsbot.
1 mangel på belte- bot.

Jeg er faktisk en ganske lovlydig borger, selvom disse bøtene kanskje ymter frempå om noe annet. Det at jeg fikk parkeringsbøter er greit, i den forstand at jeg ikke kom tilbake til tida. Fartsboten er det også vanskelig å si noe på, ettersom de to politimennene hevdet de hadde fulgt meg i 6 km og gjennomsnittsfarten min var 121 km/t. (Selv om jeg selvsagt synes det var blodig urettferdig at akkurat jeg ble tatt av alle de som kjørte Oslo-Drammen akkurat den dagen – i samme felt og med noenlunde samme fart. Og jeg pleier ikke kjøre så fort.)

Men den belteboten på 750 kroner kunne jeg spart meg for. Jeg bruker alltid sikkerhetsbelte når jeg kjører bil. Denne dagen sto politiet på parkeringsplassen til jobben min (!!!) og håvet inn penger. Jeg hadde tatt av beltet da jeg slapp av mannen 50 meter bortenfor. Jeg kjørte gjennom 2 parkeringsplasser uten belte. Og fikk bot.

Nei, jeg er ikke enig med deg i “jamen, du kan takke deg selv fordi du tok av beltet før du stanset bilen”. Jeg kunne ikke skadet noen. Jeg kjørte vel i 10 km/t og det var ikke på en traffikert vei. I tidligere konfrontasjon med lovens lange arm har jeg spakt godtatt boten. Denne gangen kjente jeg raseriet. Jeg, som aldri gjør en flue fortred, som kildesorterer og kjøper dyrlegemat til dyrene mine – som tar bussen så ofte jeg kan for å la bilen stå – som hverken slår eller biter – som aldri har fysisk skadet noen – som drikker økologisk te – jeg blir tauet inn og bøtelagt.

Hvordan står det til med prioriteringene?
Er det virkelig ikke annet politiet bør bruke ressursene sine på enn å flå vanlige folk?

Er det ikke kriminalitet som bør bekjempes?
Finnes det ikke mange fryktelige familieforhold?
Drapssaker?

Joda, jeg fikk meg en lærepenge.
Men akkurat denne gangen synes jeg ikke den var som fortjent.