Kommentarer på: Fobier hindrer medmenneskeligheten – apparently

Av: cat.

cat. — Tue, 25 Sep 2007 16:58:12 +0000

Sukkerspinnengelen: Jeg føler virkelig med ditt yngre jeg og følelsen av å besvime. Jeg kan også overraske meg selv enkelte ganger. Idag sitter jeg oppreist under blodprøver, men det har tatt tid. Som du beskriver har frykten utløst uante reaksjoner i kroppen hos meg. En gang besvimte jeg på vei ut fra legekontoret.. Legen min sa også ved en anledning at jeg nok ikke burde melde meg som blodgiver.
Jeg så en utstilling (på bilder, riktignok!) hvor døde kropper etter noen som donerte de bort stod stilt ut både som kroppsdeler, halvparter og diverse. Det overlevde jeg. Men det er slett ikke sikkert jeg hadde taklet å se det “live”. All honnør til deg og anatomiundervisningen du fullførte.

Av: Sukkerspinnengelen

Sukkerspinnengelen — Sat, 22 Sep 2007 20:45:01 +0000

Ikke enkelt dette, både å forstå og forstå at noen ikke helt forstår. Jeg besvimte årvisst av pirképrøver hele barneskolen enten jeg sto, satt eller lå. Borte ble jeg. Ingen hadde fortalt meg hva å besvime var, så jeg ante ikke hva som skjedde med meg. Men det var jammen ekkelt. Jeg har absolutt sprøyte- og blodprøveskrekk, men håndterer det bedre nå enn før. Det er altså en skrekk/fobi som får alle redselsreaksjoner til å bryte fram hos meg. Jeg svetter faktisk i hendene nå som jeg skriver om det. Heldigvis er jeg fraråda fra medisinsk hold av fysiske årsaker å gi blod, ellers ville jeg nok ha ha betydelig mer dårlig samvittighet.

Med det samme jeg har ordet kan jeg fortelle at jeg for et par år siden fulgte anatomiundervisning. Lærte om skjelettet og muskulatur. Det svimla skikkelig for meg de første timene, men det var så interessant at jeg etterhvert klarte å følge undervisninga riktig så godt. Da ble jeg jaggu stolt av meg sjøl! For jeg har alltid syntes at alt på innsiden av huden har vært ekkelt og gitt meg fobiske følelser. Det store var da jeg kunne se på bildene i en anatomibok som viste bilder av en død person sine muskler og annet, og som ville gitt meg mentale plager i ukesvis tidligere.

Av: cat.

cat. — Sat, 22 Sep 2007 10:31:38 +0000

Minneapolise: Jeg vet ikke helt om jeg forstod deg rett, men mener du at blodprøve-/sprøytefobi er mer lik latskap? Jeg velger å tolke svaret ditt dithen at folk flest ikke gir blod på grunn av latskap (og så må jeg selv skyte inn med ordet egosentrisme) og at det derfor er på grensen til komisk at de som faktisk sliter med en fobi blir pålagt beskyldninger og dårlig samvittighet.
Jeg vet jo at jeg burde gi blod, men jeg får det virkelig ikke til..

Betty: Ja, enig i det. Dersom en redsel eller en fobi går utover samfunn og livet generelt er det fælt. (Men skylden for tapte liv vil jeg likevel ikke ha. )

Av: betty42

betty42 — Fri, 21 Sep 2007 17:52:40 +0000

Alle mennekser er i utgangspunktet litt redde, bare se: vi har brannvarslere, og det er ikke noe problem, før redselen blir det styrende, altså, billedlig talt, hvis brannvarsleren slår ut hele tiden, da blir redsel slitsomt.

Av: Maria Mytterist

Maria Mytterist — Fri, 21 Sep 2007 16:39:15 +0000

Minneapolise: Godt poeng:)