It is done

Dette gjorde jeg på søndag.
Hadde alle vært like flinke som meg, ville verden vært et bedre sted.

Rett og slett.

(Hvorfor har du ikke gjort det enda, sa du?)

1 år

Idag feirer Komplett C ett års bursdag!

Tenk at det allerede er 1 år siden jeg postet mitt første innlegg her.
I tillegg feirer jeg 1 år samtidig med selveste Undre.

 Hipp, hipp!

(…)

Stress.no

 Der har du meg om dagen.

Jeg gir dere herved den største, beste og definitivt kuleste musikkoppdagelsen jeg har hatt i år: fantastiske Beth Hart. Her er hun med Born.

Enjoy.
Me snakkast.

Lyttetrang:
Born feat. Beth Hart – It Hurts

Hvilket dyr i Hundremeterskogen er du?

Take the 100 Acre Personality Quiz!

Ingen direkte løgner her.
Og som den pedagogen jeg er, er det hyggelig at jeg er flink med barn. “Great” tilogmed.

(Testen fant jeg hos Undre.)

Findus

Vannet skal være pisslunka

I voksen alder har jeg lært meg noen grep på gitar.
Jeg ville lære å spille gitar. Ved siden av piano er det det vakreste instrumentet jeg vet om.
Da vi gikk på barneskolen, husker jeg at ei jente i klassen spilte “Für Elise” bedre enn komponisten selv. Da ville jeg lære å spille et instrument.

Og akkurat da interessen ble vekket, ble vi alle tvunget til å velge oss instrumenter. Til nå var min instrumenterfaring kun tillagt den skrekkelige blokkfløyta (og er den obligatorisk lenger? Som om ikke det var nok måtte vi også strikke et etui til denne fløyta. Hvorfor måtte barneskolen rasere flere av mine interesser på den måten?) – nå skulle vi påtvinges å lære enten fiolin, klarinett eller kornett. ‘¨

Ikke gitar.

Jeg valgte klarinett. Fremdeles kjenner jeg følelsen av den fuktige trebiten som skal ligge i munnstykket.

Det jeg skal frem til er at jeg mener grunnskolen og dens da tydelige formidlingspedagogikk var riv ruskende gal. Det vil si, en lærer som hadde klare mål over hva h*n ville formidle og vi elevene skulle lære. Jeg kan per idag ikke en eneste tone på klarinett, jeg hater blokkfløyte og jeg tok i strikkepinner igjen for første gang ifjor. Hvordan læreren formidler har en enorm sammenheng med hva barn lærer. Jeg elsker musikk, og jeg elsker forming – fortrinnsvis den finmotorisk utfordrende.
Men jeg hatet klarinett, blokkfløyte og det å strikke etui til sistnevnte.

Kunnskapsdepartementet kom i fjor høst med en revidert og bedre utgave av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I denne har begrepet “barns medvirkning” fått stort fokus. Dette vil vel også komme mer til syne i dagens skolepedagogikk. Barn kan få være med på å forme dagen sin i mye større grad enn vi voksne kanskje tror. De vet selv hvilke interesser de har, og det de ikke har sett enda er det vår oppgave å veilede dem inn i . Veilede – ikke pålegge.

Dog, jeg lærte selvsagt mye i grunnskolen. Jeg har tilbragt 15 år av livet mitt på skoler.

Men noe husker man godt.
Jeg glemmer aldri heimkunnskapslærerinnen Synnøve som på sin bastante og klare måte skulle forklare oss femteklassinger hvordan vi skjønte vannet var ferdig:
“Vannet skal være pisslunka!!”

Det enkle er noen ganger det beste.

Slå en hund

“Slå en hund”.
Søkeordet som traff meg midt i hjertet. Blant de evigvarende søketreffene bloggen får på en eks- Robinsondeltaker med en dritdårlig pophit og to meget store opererte fordeler, tikker det til tider inn noe som får meg til å tenke.

“Slå en hund.”
Å se en hund bli slått, og deretter google hva man kan gjøre med det?
Eller slå hunden selv, og google konsekvensene først så jobben blir enklere?

Uansett hva søkeren mente kommer vi ikke bort fra det triste faktum at mange slår hundene sine. Heldigvis er det blitt et større fokus på dyrehold og mishandling også blant politikerne:

“Gjeldende dyrevernlov ble vedtatt i 1974. Dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye de siste årene. Dette har også politikerne forstått, og i 2001 ble arbeidet med en ny dyrevernlov igangsatt. Regjeringen la frem St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i desember 2002, og Stortinget behandlet meldingen i juni 2003. (…)

Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for holdninger til dyr og dyrehold. Dette betyr at dyr har egenverdi, dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forholdene dyrene holdes under, dessuten stilles det kunnskapskrav om dyrene. Dyrene har fått delvis “politisk støtte” så langt. “

Fra dyreetikk.no

Det ropes høyt når sauer blir drept av gaupe, bjørn eller ulv. Menneskets intoleranse, egoisme og manglende dyreetikk kommer klart til syne når deres dyr blir drept av andre dyr. For er det det at de synes synd på sauene sine? Eller er det det finansielle faktum som gjelder?
Selvsagt ikke det første. For sauebøndene er det klinkende likegyldig hvilke sauer som blir drept av ulven – men verdien på de. Og løsningen på problemet er selvsagt å redusere viltbestanden. Ikke ansette sauegjetere eller den slags.

Men nå prater jeg meg bort. Les forøvrig også Violent Dream’s innlegg om bjørn.

“Slå en hund.”
En hund, eller et kjæledyr, har sin personlighet, og sine instinkter i behold. De forstår ikke hvorfor vi mennesker slår dem. De prater ikke vårt språk, så vi kan ikke forklare dem. Tror du slag vil fortelle dem hva du mener?
Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok:
BEHANDLE DYRENE SOM DU VIL BEHANDLE DINE MEDMENNESKER!

(fortsettelse følger..)

Nike, DC og Adidas

Idag skulle jeg innom Kiwi en tur etter jobben.
Rett ved inngangen satt det tre ungdommer på 14/15 +.
Tyggisen ble omhyggelig slafset like mye på utsiden av kjeften som inni, de baggy joggebuksene satt nedpå låra og den kullsorte øyesminken var totalt regjerende i fjeset.
På føttene hadde de etter det jeg fikk med meg Nike, DC og Adidas-sko.

Spørsmålet kom egentlig uventet.
Komplett uengasjert, på minussiden når det kom til ydmykhet og med sløv stemme spurte den ene:
“Du ha’kke 12 kroner til overs du ‘a?”

Hjernen satte igang på høygir, og fordommene jeg trodde jeg ikke hadde braste inn en etter en.
De skal sikkert ha det til røyk.
De har helt sikkert gode nok foreldre hjemme, de har dyre sko.
Hvordan kan man mangle 12 kroner og be fremmede om det? Hva skjedde med 1 krone?
Hvis du først skal tigge etter penger kan du for pokker rette deg opp i ryggen, spytte ut tyggisen og prøve å snakke høflig!

Min egen fordømming av disse ungdommene tok meg på senga.
Men det var måten tiggingen ble gjort på som gjorde at den tok overhånd.

“Nei, jeg har bare kort jeg, dessverre”, sa jeg.

Og betalte varene mine med 200-lappen.