Innimellom all påskemarsipanen, lange bilkøer, kryssordbladene og krimbøkene må vi stoppe opp litt og tenke oss om.
Jeg jobber som kjent med barn, og formidling av påskebudskapet er ingen enkel sak. Juleevangeliet er noe mer oppløftende og gledelig – et barn blir født blant snille dyr i en stall under stjernehimmelen.
Men påsken..
Jeg: Husker dere hva som skjedde i julen?
Barna: Jesus ble født!
Jeg: Det er helt riktig. Men vet dere hvorfor vi feirer påske, da?
Barna: Påskeegg! Påskehare!
Jeg: Ja. Men noe skjedde med Jesus i påsken..
(Store øyne og stirrende blikk)
Jeg: Han døde.
Stillhet.
Jente (3,5 år): Stakkars!!!
Deretter følger skrekkslagne barn som ikke kan begripe hvordan noen kan henge en snill mann opp på et kors, og i tillegg legge ham i en hule etterpå.
“Jeg håper noen la en pute under hodet hans….” sa en gutt på 4 år.
Det er litt for enkelt å glemme de viktige tingene i livet.
Omsorg og empati.
God påske.
22 comments
Comments feed for this article
15/03/2008 kl. 1:19 am
ST
Ja, hvordan SKAL man fortelle dette til barn? Det lurer også jeg fælt på:
http://www.abcnyheter.no/node/62826
15/03/2008 kl. 2:51 pm
Undre
Åheisan!
Jeg har sagt det før og jeg sier et igjen, jeg hadde blitt hun ateistførskolelæreren som alle de kristne og muslimske foreldrene hadde klaget på i ett sett.
Jeg ser for meg at jeg hadde kommet med en svært kreativ variant av “påskeundervisningen”.
15/03/2008 kl. 8:56 pm
ST
Til ateistførskolelæreren:
Du kunne kanskje fortalt barna historier fra de såkalte barneevangeliene, da – om da Jesus var (rampe)gutt? http://www.abcnyheter.no/node/58048
16/03/2008 kl. 12:01 pm
C
Undre: Du hadde nok kanskje fått et par utfordringer med Rammeplan for barnehagen og barnehagens samfunnsmandat, ja.
16/03/2008 kl. 12:11 pm
C
ST: Dagens barn er hardføre og de tåler å høre mye. Påskebudskapet også. Det jeg imidlertid synes de skal bli skånet for er at Jesus stod opp igjen. Jeg har barn med kreftsyke foreldre, og man vet ikke hvordan det vil gå. I tillegg er det mange som opplever å miste besteforeldre, oldeforeldre og kjæledyr.
Har barn godt av å få hele påskebudskapet, med død og oppstandelse? Jeg mener nei.
Har barn godt av å høre om døden i 3-årsalderen? Jeg mener ja. Men man må overveie ordene sine. Idag er det ikke vanlig prosedyre å bli hengt på et kors – og det er 2000 år siden dette skjedde.
Barna hører eventyret om Rødhette som blir spist av ulven, og som jegeren skjærer opp magen på slik at Rødhette og bestemor kommer ut.
De tåler brutalitet.
Men de tåler ikke alle måter den blir servert på.
16/03/2008 kl. 5:51 pm
ST
C: Dette med oppstandelsen som problem, skjønte jeg ikke.
Heller tvert om, har jeg tenkt, for da kan man jo få møte sine kjære igjen i det neste livet.
16/03/2008 kl. 6:54 pm
Violent Dream
Hehehehe, det er en og annen ting jeg faktisk savner med barnehagene og, ja. *ler*
(og så vil jeg jo bare fortelle deg sånn i forbifarten at vi har flytta til Huldreheim, både meg og jentungen!
http://www.huldreheim.net/huldra og http://www.huldreheim.net/vildesverden er de nye adressene)
God påske!!
16/03/2008 kl. 8:46 pm
C
ST, jeg forstår at du er kristen, og det er flott for deg.
Jeg mener ikke at oppstandelsen er et “problem”, men en 3-4-åring har ikke utviklet tolkeevnen i så bred forstand at jeg synes det er forsvarlig å servere noe så vanskelig. Det er et litt mer komplekst tema enn bare kristendom – da jeg som nevnt har dødssyke foreldre og mange ting å ta stilling til.
Dessuten er jeg ikke pålagt å forkynne – men å gjøre barn kjent med kultur, tradisjoner og essensen i religiøse høytider.
16/03/2008 kl. 8:49 pm
C
Ja, og forresten: dette med å møte sine kjære igjen i det neste livet – det er jo ikke akkurat basert på fakta, men tro. Barn skal få servert fakta – ikke løse teorier eller tro. Nå høres jeg streng ut, men dette er noe av mitt pedagogiske grunnsyn.
Det er forøvrig luftet for og anerkjent av en spesialpedagog på arbeidsplassen min, så jeg tror ikke min vurdering av å formidle påsken var så på jordet.
Violent Dream: Der er du! Jeg har vært innom hundrevis av ganger og tilogmed etterlyst oppdatering. *løpe til ny adresse*
16/03/2008 kl. 9:24 pm
ST
Nei, du forstår ikke at jeg er kristen – hva nå det måtte innebære. Det er slett ikke sikkert at jeg er det i den forstand pietismen forstår det, med sitt begrep “personlig kristen”. Men det stemmer at jeg er etnisk kristen, eller kulturkristen, siden jeg både er oppvokst i et kristent land, og i tillegg et kristent miljø. Men de tingene valgte jeg altså ikke selv.
Det er går utmerket an å være interessert i religion/kristendom og å lese litt teologi uten at man selv har en overbevisning. Slik f.eks. også ikke-marxister kan lese Marx.
Jeg tenker slik at skal man formidle Jesu liv, så gjør det ikke noe om man tar med oppstandelsen. Den er jo også selve “ponget” med påsken.
Vi har jo heller ikke bevis for mye av det andre som står om Jesus i Bibelen. Fortellingene om hans fødsel og flukten til Egypt f.eks. har jo lånt utenomkristent tradisjonsstoff. Jeg tenker vel som så at skal man fortelle om Jesus til barn, så blir det svært lite igjen om man skal ha historisk belegg for det man sier. Barn elsker jo fortellinger uansett (tenk på nissen!).
16/03/2008 kl. 11:47 pm
C
Altså – noen elsker fortellinger, og de elsker å høre om verden rundt seg.
Men som lærer og formidler må man være profesjonell nok til å se individuelle forutsetninger. Noen barn kunne helt sikkert fått mye ut av å høre om Jesu oppstandelse, mens andre ville blitt redde.
Jeg fikk medhold av foreldregruppen i min formidling.
19/03/2008 kl. 6:50 am
M
Vi feirer jo strengt tatt ikke at han døde, men at han stod opp igjen og frelset menneskeheten. Litt viktig å få med den delen hvis man først skal formidle påskebudskapet.
19/03/2008 kl. 11:15 am
C
Den ser jeg, M, men jeg lar det være opp til skolen. Poenget er som du sier å ha troen på et liv etter døden. Tro. Og et lite barn har ikke forutsetningene.
19/03/2008 kl. 8:52 pm
Langt nord i fjello, djupt under hello… der leikar det. » Blog Archive » Påskens dilemma
[...] I disse påsketider kan det være fint å spørre seg selv (og andre?) om hva vi egentlig feirer, slik blant andre C har gjort. [...]
20/03/2008 kl. 5:57 am
M
Jeg har møtt barn ned i 4-årsalderen som er personlig kristne, og jeg tror at barn er mye mer åpne for slike ideer enn mange voksne, så jeg tror man helt fint kan fortelle hele påskebudskapet, ikke bare den første halvparten. Man forteller jo hele julebudskapet, som inkluderer jomfrufødsler og engler.
Men hvis man tror barn blir redde eller ikke kan forstå påskebudskapet, så er det vel ikke noen vits i å begynne å lære dem om det før de er gamle nok.
Personlig synes jeg at skolen nå til dags duller altfor mye med ungene, og behandler dem som om de er små idioter som ikke er istand til å gjøre noe annet enn å leke hele dagen, istedenfor de læremaskinene de faktisk er.
20/03/2008 kl. 11:15 am
Victoria
Ville bare si at jeg er helt enig med deg jeg, C
Og så ville jeg si god ferie
21/03/2008 kl. 7:37 pm
betty42
Judas:”Jesus, kan du låne meg 30 sølvpenger”
Jesus:”Selvfølgelig, ellers blir det ikke påske”
22/03/2008 kl. 9:55 am
C
M: Du sier:
For å ta det første: når man er avdelingsleder og har 15 individer å tenke på, må man ta valg. Det er 15 ulike forutsetninger, og hverdagen skal styres med omsorg, empati og anerkjennelse – ikke tro og religion. Ingen av “mine” barn er personlig kristne heller, og som tidligere nevnt var foreldregruppen med meg på formidlingen. Og siden vi først diskuterer tro, er jeg villig til å komme med innspill på hva meningen med påskebudskapet er – noe Betty her satte på spissen.
Victoria: Takk, og riktig god påske! Noe sier meg at dine erfaringer som mamma gjør at du ser hva som er poenget mitt
26/03/2008 kl. 10:02 pm
Au Pair
hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks
02/05/2008 kl. 5:41 pm
Esquil
it is indeed. this was a very nice and warm post. thank you, C
16/05/2008 kl. 11:02 am
C
You are very welcome, Eskil.
16/05/2008 kl. 11:03 am
C
And thanks to you!