Jeg ble sugd inn i det.
På en måte var jeg beredt, men allikevel så overrumplet det meg med all sin kraft.
Ikke at det ikke er greit, men noen ting var lettere før.
Men det hører vel med.
Tilværelsen var ikke preget av det i så stor grad før nå det siste året.
De siste månedene.

Hverdagslivet.

Det har tatt meg med storm.
Hverdagslivet har ikke så mye tid til overs, merker jeg.
Det fine med Hverdagslivet er jo dog at man får noen gode overraskelser underveis.
Som to blå streker som krysser hverandre.
Og finansieringsbevis fra banken som gjorde at man tilslutt med rette kan kalle seg huseier.

Men så er Hverdagslivet litt slitsomt også, spesielt siden den saken som gjorde at de to blå strekene forandrer hjernen til å bli en søvnkrevende trøttis. 100 % jobb er mildest talt blitt en utfordring.

Hverdagslivet krever også vasking, rydding, pleie av diverse forhold til mennesker og spising.

Blogging går på Frivillighetskvoten.
Og siden Hverdagslivet har så få timer, så må Frivillighetskvoten lide.

Plutselig følte jeg meg så sugd inn i voksenlivet.