Det var godt å lette på trykket.
Først telte jeg dager frem til de magiske 12 ukene var gått.
Men da de var gått, så var jeg så vant med å holde tett at jeg ikke helt klarte å slippe meg løs.
Kun noen få utvalgte visste.

Men nå, 17 uker, synes jeg det er OK.
For det er jo et lite hjerte som slår der inne – ihvertfall slo det senest på torsdag. :-D

Etter å ha vært gravid i 4 måneder, har jeg gjort meg noen erfaringer underveis.
For det første må jeg si at det er mye jeg enda ikke forstår.
Som alle sykemeldingene mange gravide har fra de tisser på pinnen.
Jeg skal ikke juge og si det ikke hadde vært deilig, spesielt de første ukene hvor trettheten var helt absurd. Men de fleste gravide jeg kjenner har forvandlet seg til klynkende sofadamer med hjelp fra mødre til å støvsuge.
Hallo…!
Jeg er sliten som faen, men støvsuge klarer jeg da for pokker selv!
Mange er sikkert i dårlig form, for all del, men.. ja. Jeg forstår det ikke helt.

Men – misforstå meg rett her. Bekkenløsninger og hyperemesis kvalifiserer selvsagt til sykemelding – men tretthet og bekymringer er ikke god nok grunn, synes jeg. Da skulle ikke jeg vært på jobb, ihvertfall. ;-)
Og kvalme.
Hva er det?
Jeg har kastet opp én gang i graviditeten, i uke 8.
Har hatt mine runder med ferskvaredisken i butikken.
Det å passere denne var en utfordring av dimensjoner en periode.
DA holdt jeg på å spy.
Men kvalm ellers?
Neh.

Jeg har kanskje vært heldig. Jeg er frisk og merker fint lite til at jeg er gravid foruten en voksende mage og trettheten som ikke vil slippe taket.

Ikke har jeg trang til å spise lyktestolper og sniffe bensin heller.
Ei heller har jeg hatt noe jeg MÅÅÅÅ ha NÅÅÅÅÅÅ.
Jeg hvisker i mitt stille sinn at mange av disse “dillene” nok kanskje er noe påtatt her og der… Jeg har ikke dilla på noenting.
Heller avsmak.
Middag, for eksempel, er en uting. Varmt, klumpete og tungt. Men noen ganger går det bra.

Nei, jeg vet jammen ikke hvorfor det har oppstått så mange rare myter rundt det å være gravid.
Det er litt rart at jeg ikke kjenner meg igjen i noe av det omtrent…!
Jeg føler meg forholdsvis normal enda, jeg.

Sånn utenom at jeg hylgriner av et program på Animal Planet eller at Jordin Sparks vant American Idol.