Snart 4 uker er gått siden Lillemann kom til verden.
Om bare to dager er det 4 uker siden vårt nye liv startet.
Det er 4 uker siden riene så smått meldte sin ankomst. De snille maseriene som brukte ytterligere et døgn på å ta seg opp såpass at det ble 2 cm åpning.
At jeg har vært mamma i 4 uker allerede er ganske rart.

Å si at livet er snudd opp-ned er å si det pent.
Alt er forandret.
Når Mannen er på jobb kan jeg glemme alt som heter velvære på meg selv, jeg får ikke tid til å gre håret og langt mindre ta meg en dusj. Respekten for alenemødre øker for hver dag. Jeg forstår virkelig ikke hvordan man får tid til noe som helst.
Gutten vår er selvsagt verdens vakreste. Det ER han, kan jeg si fra et objektivt ståsted også.
Og så er han snill. Eller, man kan ikke bruke ordet “snill” om en baby. En uskyldig, fersk, uprogrammert liten ting fortjener ikke det ordet. De er snille uansett. Men vi har vært heldige så langt og bare hatt to netter med skrik – som en følge av at mamma hadde inntatt jordbær-Biola.. det er nå strøket fra kjøleskapets ingredientsliste. Men de to nettene det varte var mor og far fryktelig engstelige for at dette skulle bli sånn for bestandig.
Bank i bordet er det veldig bra for tiden. Småtten sover greit mellom måltidene på natt/morgen.

Vi er in the game nå.
Nå er vi blitt litt kjent med den nye sjefen, og vi liker hverandre alle sammen.
Tenk at dette bare er forsmaken.
Det har såvidt begynt.