You are currently browsing the monthly archive for mars 2007.

Jeg lurer på hvor mye man egentlig orker. Jeg har vært sliten lenge, og stadig tenker jeg som så at «nå må jeg ha nådd bunnen, det kan ikke bli verre nå».

Ikke det at det er blitt verre, men det skjer altfor mye på en gang. Jeg mistenker at svimmelheten min kan være et resultat av en mettet hjerne. Uka som var har jeg glemt et praksisforum jeg skulle være på, glemt å signere sykemeldingen samtidig som jeg leverte den ordinære arbeidslista med antall timer og jeg ligger langt etter med to oppgaver. Det anbefales ikke å avvikle en jobb, integrere seg i en ny og la dette skje midt oppi praksisforberedelser og eksamenspress.

Jeg tror jeg er i et sted som heter Vertigo.

Men Bono sier det mye bedre enn meg.

U2 – Vertigo:

U2 –  «How To Dismantle An Atomic Bomb» 2004

Til dette har jeg bare én eneste ting å si:

Hjertelig velkommen skal dere være!!!!

Undre har tagget meg, og dette meme’t går ut på å plukke ut 5 blogger man linker til 5 tilfeldige sanger. Jeg er litt uoppfinnsom og kjører random play på pc’en, men det er ikke det store repertoaret her etter at jeg formaterte den. Uansett håper jeg at noen liker det de får. 😀

Nå ser jeg at dette meme’t har spredd seg raskt, så noen av de jeg velger har allerede blitt plukket ut. Men se på det som at dere er populære. De utvalgte er:

Terje

Lenemor

Vidar

Eirin

Victoria

Første låt: «Make A Move On Me» med Joe Negro. Jaja, Terje! 😆

Andre låt:  «Just Like A Pill» med P!nk. Lenemor, den ble din. Forøvrig en låt jeg selv har hatt god bruk for en periode. Men håper du liker den!

Tredje låt:  «Beautiful Soul» med Jesse McCartney. Så Vidar, det betyr sikkert at du er et godt menneske. En gla’låt i disse vårtider, synes jeg.

Fjerde låt: «Big Yellow Taxi» – Counting Crows feat. Vanessa Carlton. Eirin – dette er en bra låt, som også Janet Jackson har benyttet refrenget på. Et godt resultat, og ikke noe jeg skjemmes av.

Femte låt: «Locomotion» med Kylie Minouge. Victoria, back to the 80’s her og fram med rockefoten. Denne passet jo også litt med tanke på at vi går sommeren i møte.

Til alle som ble skuffet, jeg beklager! Jeg har som sagt ikke fått lagt inn all musikken på nytt. Og jeg er vonbroten på Media Player fordi den droppet å grave frem U2, KT Tunstall, Alanis Morissette eller Matchbox 20. Hadde jeg skullet velge selv, hadde dere fått noe meget bedre.

Ønsker alle en deilig våraften, her er det helt nydelig nå!

*ut i solveggen*

—-Oppdatering—-

Undre har i opplysningens og rettferdighetens navn informert om «Big Yellow Taxi Cab»‘s opprinnelse. Les hennes grundige og korrekte kommentar i feltet her.

Ettersom jeg har tilbragt hele helga på sofaen med et defekt ben, har jeg fått bruke tiden på å ligge og løse verdensproblemer og fundere på jordas underfundigheter. Denne posten bærer enormt preg av livet som en sosialt tilbakestående halter. Tenk om jeg hadde måttet ligge i månedsvis. Det er ikke bra, kan jeg tenke meg. For jeg er en tenker av dimensjoner, og jeg har viet altfor mye av mitt liv til tankenes autoritære og ubarmhjertige arena.

Nuvel. Ting jeg irriterer meg over om dagen. Punktvis.

  • Livet braser frem i en fart man ikke alltid har kontroll over. Om bare folk kunne lært seg til å godta dette istedenfor å sukke og akke seg dagen lang hadde det vært mye bedre.
  • Søpla tømmes for sjelden.
  • Å vente med å tømme matsorteringen til bøtta er full, er dumt. Note to self.
  • Damer, og – i rettferdighetens navn – gutter, på Narvesen bør til enhver tid være inneforstått med hvilket tilbud de har, og at hver 5. kaffe på kortet er gratis. Da det står 0,- der betyr ikke det at man skal betale 20 kroner.
  • Å ryke et korsbånd betyr ikke å brekke noe.
  • Legevakta er en dum tjeneste som i altfor stor grad pirker på folks psyke og tålmodighet – og som, tross for at det er en servicetjeneste, ikke behandler skadete som likeverdige mennesker. (Beklager! Jeg satt i 7 – SJU!!!- timer på skadestua uten å få hjelp. Man blir gretten av slikt.)
  • At jeg må betale 2900 kroner i veiavgift og lide under det faktum at jeg ikke bor i hovedstaden. Det er nemlig motorveien de bruker penger på. Den kjører jeg ca. 1 gang i året.
  • At det er salg på vesker hver sabla gang jeg er blakk.
  • At enkelte ser ut til å misbruke «fri barneoppdragelse» på høyt nivå. Det går faktisk an å be unger dempe seg uten at det er en pedagogisk krise. (Men hva aksepterer man vel ikke for husfredens skyld, og så mye rett man har som husleier)
  • At bedrevitere alltid må pirke og kverulere, uansett hvor godt man prøver å poengtere og argumentere på forhånd.

Dessuten lurer jeg på hvorfor enkelte husstander ikke opererer med do-nøkkel. Og da tenker jeg ikke på de som har barn. Men voksne mennesker med katt. Som ikke har nøkkel på do. Nå skal jeg ikke gå inn på ting som bæsj og sånt altså. Dessuten er jeg litt som «Shit-break». Best hjemme. Ikke borte. Men uansett. Det er faktisk ganske slitsomt å måtte på do i slike hjem, selv om man bare skal nummer en. Det å sitte med buksa på knærne og tviholde på klinka i redsel for at kameraten til vertinnens samboer skal brase inn der er ingen god do-opplevelse. Nøkkel er i alle tilfeller best i en do-dør. For barnløse.

Nå skulle jeg skrevet noe om nakenbading, men jeg har litt lite erfaring med det. Noen andre som har? Jeg trenger noen gode argumenter for nakenbad i sjøen midtsommers. Noen maser på meg, og jeg er litt for opptatt av kosehåndtak og cellulitter til at entusiasmen er overveldende.

Akkurat idet jeg hadde blåst støvet av skrittelleren og nærmet meg 10.000 raske på en dag, tryner jeg og ryker korsbånd. Fantastisk. Sommersesongen, here I come. Litt mer av meg enn planlagt, bare.

Jeg har ikke noe særlig påskepynt. Idet jeg flyttet hjemmefra, rådvill og umoden, adopterte jeg bare mamma og mormors tradisjoner, med knallgule kyllinger og gule blondeduker. Etter noen år på min egen bak har jeg derimot innsett at dette ikke kler min stue, og det har forresten mamma og mormor også innsett for deres del, og dermed har jeg bare et kult pepper/salt – sett med to limegrønne haner til påskepynt. Ikke mye til påskestemning av det. Jeg tror jeg redder det hele med oransje, lime og gule kubbelys, jeg.

Også har jeg innmari lyst på flatskjerm.

Jeg kunne skrevet mye om ting som irriterer meg f.eks i trafikken, men jeg tror det er best å la være. Blodtrykket var fint sist jeg sjekket, men best å ikke utfordre skjebnen.

Det er ikke godt for sjel og sinn å plutselig bli totalt handicappet. Jeg har enorm respekt for de som får livet snudd opp-ned på et blunk. Jeg er sjeleglad for at jeg tross alt er frisk og rask. Jeg tenker for mye. Jeg vet det.

Det blir godt å komme ut blant folk igjen.

Det er etter regn at fuglene synger!

-Bjørnstjerne Bjørnson

Jepp.

Hvis noen tilfeldigvis befant seg på Hard Rock Café i hovedstaden denne uka, og så en kløne tryne på huet ned den lille trappa for deretter å befinne seg liggende rett ut på gulvet med en svær ispose og lattermilde medstudenter – ja, da har dere nå funnet opphavet til eskapaden.

Til mitt forsvar var det to trinn som umiddelbart åpenbarte seg og som ga stort rom for fritt fall. Det er nødvendig å påpeke at det hele gikk for seg i klinkende edru tilstand.

Det dumme, dumme, DUMME resultatet kunne jeg derimot veldig gjerne vært foruten. For det tar seg vitterlig ikke særlig ut med to røkede korsbånd i foten når jeg akkurat har fått ny jobb…..

…ja, for jeg fikk visst jobben jeg søkte på. 😀

Dette gjorde virkelig dagen min. Jeg ler enda.

Jeg greier ikke for mitt bare liv å lakke neglene mine.

Jeg synes det er pent at noenlunde lange, altså ikke nedbitte, negler har litt lakk på seg. Om det så bare er speilblank. Jeg føler meg litt dame.

Men jeg ender alltid opp med å lakkere alt som heter neglbånd også, og ikke bare litt heller. Og etter jeg har gjort det pleier jeg å prøve å gjøre det bedre ved å skrape på det. Slik at jeg drar det maks utover og lar det størkne over hele fingeren.

Hver gang.

– Hver!

Violent Dream har kommet opp med den glimrende idéen om at vi skal prøve å hjelpe så godt vi kan. Alle har forutsetninger for å gjøre noe. Hun tagget meg, og faktisk føler jeg meg ganske beæret over akkurat det.

Det som umiddelbart slo meg, var at jeg ville støtte Kreftforeningen eller annen forskning. Men akkurat nå vil jeg heller tale dyrenes sak. De klarer det nemlig ikke selv. Vi mennesker har altfor stor makt i forhold til dyr, og jeg skal kjempe alt jeg kan og bidra til at dyrene blir behandlet med respekt og toleranse. Det er derfor Dyrevernalliansen som får min støtte. Førstkommende lønning vil bli belastet med en sum som kanskje kan hjelpe. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, som vi vet. Jeg har ikke riktig funnet ut hvilken måte jeg vil bidra på enda, men jeg er ganske sikker på at det blir hjelp til annonsering, så Dyrevernalliansen kan nå frem til enda flere. De har ikke råd til store annonser. Jeg mener derfor at et bidrag fra meg som støtter annonseringen kanskje vil gi en bedre effekt enn en pengesum, ihvertfall foreløpig.

Jeg er sterkt imot pelsdyroppdrett i trange bur, at «frittgående høner» står i klynger i en låve med altfor få kvadratmeter og ikke minst avskyr jeg dyreforsøk.

Derfor er det ingen tvil i mitt sinn; Dyrevernalliansen får noen hundrelapper av meg. Det føles godt å være med på å tale dyrenes sak.

Ballen sendes videre til Undre, M, Lenemor , Terje og Vidar – som også må komme opp med en god gjerning og blogge det etterpå. 🙂

Jeg er som kjent den lykkelige eier av to vakre guttepuser, som jeg forguder og fotograferer usannsynlig ofte. Igår åpnet Norges første Maxi Zoo – forretning i Tønsberg, og jeg kastet meg i bilen for å gå til innkjøp av topp-produkter til mine to skatter. Kastrerte katter skal som kjent for katteeiere ikke har for stort inntak av salt. Og siden vi går våren i møte og vinterpelsen skal kløs av, tenkte jeg å investere i litt fôr som ville gi pelsen litt bedre forutsetninger for å bli ren og blank. Samtidig som jeg trålet hyllene etter kvalitetsfôr, kom jeg opp med idéen om å teste hva gutta ville foretrekke. De er jo ikke som oss, materialistiske og fine på det, og som streber etter merkevarer og trender..

Derfor fikk de servert to like porsjoner av følgende merker:

Royal Canin Beauty & care 32.

Pris: 49,- for 400 gram.

(Skal bidra til blank pels, hjelpe håravfall ved våren og minske oppkomst av hårballer)

Smart

Pris: 19,90 for 1 kg.

(fåes i dagligvare)

Jeg testet selvsagt en og en katt, slik at ikke den ene gav plassen til den andre uten å oppdage begge variantene. Balder var først ut, og han luktet seg lett frem til sin favoritt. Overlegen seier til Royal Canin, ettersom hver eneste bit ble fortært og katten pent satte seg ned og hintet om mer.

Chino er et usannsynlig matvrak, og jeg tenkte derfor at filosofien om «bare det er mat, så er det greit» ville være sterkt gjeldende hos han. Feil. Også han valgte umiddelbart (etter å ha sondert litt) Royal Canin.

Siden katter ikke vet på forhånd hva prisen er og har sine påbegynte fordommer, kan kanskje denne testen med sikkerhet bekrefte at «man får det man betaler for»?

Konklusjonen er ihvertfall at det dyreste merket har helt tydelig en bedre smak og lukt, og appellerer i stor grad til kastrerte hannkatter. 😀 På den måten kan jeg vel kanskje kalle dette kvalitetskontroll…?

Blog Stats

  • 63,855 hits
mars 2007
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos