Empati overfor medmennesker er noe av det viktigste jeg vet om. Det å prøve å forstå hvordan andre har det, og ikke vurdere deres følelser som rett/gal er noe jeg virkelig jobber med meg selv for å leve etter.

Jeg kjenner det koker når jeg ser «vanlige» biler stå parkert på handicap-plasser. Latskapen trosser all fornuft og medfølelse og tar helt styringen over stoltheten. Prinsippet om «meg først, andre» ser ut til å være gjeldende blant mange der ute. Jeg kan være komplett egosentrisk selv. Så til de grader. Men ikke når det kommer til så åpenlyst empatisk fordrende ting som dette.

Biler som kan benytte seg av handicap-plasser er såvidt meg bekjent nødt til å ha en gyldig tillatelse synlig i vinduet på bilen. Jeg må innrømme at jeg kikker etter slike lapper hvis jeg ser en vanlig sedan, som ytterst sjelden er en bil rullestolbrukere kan kjøre. Og i alle tilfeller har det manglet en lapp. Etter å ha lest denne artikkelen og sett historien fra en fortvilt mors ståsted, ble jeg enda mer oppmerksom på dette.

Er det fordi man liksom «bare skal ha to ting i butikken» at det er så greit å frarøve handikappede sine parkeringsplasser? Norges handikapforbund sier blant annet dette om parkeringstillatelse for bevegelseshemmede :

«For at du skal kunne få parkeringstillatelse, kreves det at du bare kan bevege deg en begrenset strekning. Forskriften som regulerer dette gir rom for en fornuftig helhetsvurdering ut fra den enkeltes livssituasjon, dvs. hvilke særlige behov som fremgår av søknaden. Du må beskrive dine behov for parkering slik at det tydelig fremgår hvor, og hvor ofte du må parkere. I tillegg kan det være lurt å si noe om du eventuelt trenger større plass, for eksempel ved at bildøren må være vid åpen for å komme inn og ut av bilen. Alle typer aktiviteter skal tas med i vurderingen av parkeringskort.»

Jeg hadde væt så flau over å ha sunket så dypt at jeg hadde parkert på en handicap-parkering uten oblat. Tenk at man kan ha så liten respekt for medmennesker og være så lat at man ikke gidder å sette bilen fire plasser lenger unna.

De tre minuttene du er inne i butikken kan være nok til at en handikappet kommer og ikke får parkert.

Jeg begriper meg ikke på menneskerasen alltid.

Reklamer