You are currently browsing the monthly archive for april 2007.

Lenemor har tagget meg, og oppgaven består i å lage dikt av de seneste bloggpostene.
Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å være poet, men dikt ble det.
Nyt.

Å suge eller ikke suge.
Noen må gjøre jobben.
Gjøre den skikkelig.
Musikken kan gjøre underverker.
Musikk.
Useriøs business.
Det spørs–

–hvem man er.
Enten sånn eller slik.
Kattemenneske eller hundemenneske.

Det er best at vi ser oss om.

Jeg vil gjerne kjenne på det estetiske gjennom Violent Dreams, Eirin og Gothica’s fine bloggdikt. 😉 

Reklamer

Noen ganger lurer jeg på om andre hører hvor dårlig jeg er til å lyve.
Jeg er en person som bruker søndagen på å sove ut, som mange andre. Og nesten alltid blir jeg vekket av telefonen.
«Ja, hei, vekket jeg deg?»

Hvorpå jeg alltid kommer med følgende frase:
«Neida, jeg ——fyll inn det som passer, gjerne en abnormt dårlig unnskyldning som i alle tilfeller avslører at jeg faktisk sov—-»

Og som vi alle vet er ikke stemmen akkurat på sitt IFA-beste rett etter å ha blitt kastet ut i en telefonsamtale før den i det hele tatt fikk sukk for seg.

Jeg gjorde det idag igjen jeg.

Idag var unnskyldningen «Neida, jeg var bare på badet en tur».
Det var liksom det beste jeg kom på etter at jeg jumpet ut av senga og sprintet ut til kjøkkenet og svarte det ulende spetakkelet.

Ren og skjær løgn.
Og utrolig dårlig attpåtil.

Den er rund og myk.
Den suger. Intenst, men ikke hardt. Nesten ikke merkbart. Men like fullt suger den.
Stille, stille.
Den koser seg. Livet kunne ikke vært bedre. Faktisk består livet av å suge.

Men se til helvete å aldri komme i nærheten av meg igjen, forbannede dyr! Ekle, ekle dyret!

Jævla flått som satte seg i halsen på meg!!

Om noen kan fortelle meg nytteverdien på dette forferdelige vesenet ville jeg blitt glad.
Eller ikke glad akkurat. Men jeg hadde hatet flått en halv prosent mindre.

Kanskje.

Altså!
Når jeg har stått i votter og vinter og ventet på å bli ekspedert i ferskvaren, fordi den tilsynelatende uengasjerte ekstrahjelpen hadde nok med å sladre fremfor å holde et øye med disken – ender med at samme person gir meg HALVANNEN hekto potetsalat når jeg ba om en snau… En snau hekto vil si ca. 80-95!!

Gjør jobben din skikkelig eller drit i å jobbe!

*sur*

Antennelig?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er tolerant, mild og rettferdig.
Til jeg sprekker.
Da blir jeg sur.
Er du blid bestandig, kanskje? 😉

Tiden flyr. Mye skjer rundt meg nå.
Jeg har mye på hjertet. Samtidig vil jeg ikke dele det med så mange.
Jeg har mye jeg skal gjøre fremover. Men jeg vet ikke hvor jeg ender. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Lyttetrang:
U2 – «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» live in Milan
(sykt bra versjon!!)

Allikevel har jeg tro på at jeg kommer til å klare meg fint. Jeg har mange ressurser og mange rundt meg. Og jeg har en mann. Selv om det ofte er motbakker, går det fint. Det finnes alltid en nedoverbakke. Alanis og Bono sier mye for meg. Hør på dem. Så snakkes vi. 😉

Lyttetrang:
Alanis Morissette – «Hand In My Pocket»

Altså, jeg trodde serrrriøst at Plantasjen av alle steder hadde fluesmekkere i varebeholdningen sin.

Denne posten er en del av Nordstafett ’07. Jeg overtar pinnen etter Tor André, som usjenert ga meg oppgaven om å forklare forskjellen på hunde- og kattemennesker.

Vi mennesker kategoriserer hverandre alltid i ulike grupper.
Også i forhold til hvilket kjæledyr man har.

Et kattemenneske. Vi har hørt ordet. Men hva betyr det egentlig? Det kan da ikke bety at man er et billig, grådig, sta, grasiøst og bedagelig menneske? Som tigger sidemannens mat selvom det akkurat har spist seg mett og bruker naboens hage som do?
Nei, det må komme av noe annet. Jeg må først kartlegge hva en katt er og hva en hund er.

De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som ble et hellig dyr i denne kulturen. Høyden av kattedyrkelsen var rundt år 400 f.Kr. med gudinnen Bastet. Hun hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjønnhet.

Se det. Litt mer enn å slikke seg i rompa og ikke være så nøye med hvor man har sengen sin.

Når det gjelder hundemennesker er det gitt at disse gjerne er fornuftige, velstående og familiekjære/urbane/sporty – alt etter hvilken rase de velger. Hunden ser ut til å ha høyere status enn katt. Om dette kommer av økonomiske grunner, sosiokulturelle betingelser eller om det rett og slett er fordi hunden er et smartere valg som kjæledyr – det lar jeg hver enkelt bestemme selv.

Hundens bruksegenskaper er svært allsidige. I dag trenes det til og med opp hunder som kan oppdage alvorlige sykdommer, som kreft, på et langt tidligere stadium enn noe instrument kan klare det.

Katt og hund er to ekstremt ulike individer. Akkurat som vi mennesker er. Jeg tror definisjonen kattemenneske/ hundemenneske er avledet fra hvordan vi er som mennesker. Katten representerer en mer bedagelig livsstil, den trenger ikke å luftes og den styrer stort sett hverdagen sin selv. Hunden er et dyr som trenger daglig mosjon, må gå i bånd, ha faste tilmålte måltider og helst være renraset.

Et hundemenneske er derfor et menneske som er opptatt av rutiner, som liker å ha en tett agenda, og som er bunnløst knyttet til sine nære og kjære. Hundemennesker trenger disiplin og de hater å være alene – de er sosiale og omgjengelige mennesker. De adlyder og lytter til andre, og de gjør som regel det de blir bedt om.

Et kattemenneske er et menneske som ikke er så opptatt av faste rutiner, og som trives best med en impulsiv hverdag. En slik person er ofte opptatt av utseendet, men ikke nødvendigvis trening. Kattemennesker er selvstendige og hyggelige mot de som er hyggelige mot dem i utgangspunktet. De liker ikke å få kjeft, og de liker ikke formaninger.

Jeg, for eksempel, er et kattemenneske. Men det er like mye fordi jeg elsker katten. Dens grasiøsitet og vakre, myke utseende. Alle kattedyr varmer hjertet mitt. Så om det er tilfeldig at jeg er litt lat, litt opptatt av at ansiktet er noe sminket og at frisyren er i behold og at jeg ikke liker at folk skal fortelle meg hva jeg skal gjøre når ….

– det vet jeg ikke.

– Jeg ber om unnskyldning for all min uvitenhet, og ber om at ingen føler seg støtt av denne posten. Jeg visste ikke om noen forskjell på katte- og hundemennesker, og vet det fortsatt ikke. Derimot er jeg åpen for innspill, og oppfordrer til å kjøre debatt på dette temaet!

Relatert:
Wikipedia; hund
Wikipedia; katt

Pinnen sendes herved videre til Rockette, og hun skal fortelle om fordelen med menn i barnehagen.

Kjæresten min eide en kiosk for litt siden.
På kiosker er det kunder. Og disse kundene var et utall forskjellige typer mennesker.

Når sommerferien setter inn, er majoriteten av disse kundene i kategorien ungdommer. Frekke, spydige, høylytte for-kule-for-seg-selv -ungdommer. Fjorårets sommer hadde noen dager preget av en Tor Med Hammeren i storform. Regnet høljet ned.

Kiosken var blitt et oppholdssted for ungdomsbandene. Ulike bander kom innom med jevne mellomrom. Den ene kulere enn den andre. Den ene mer tøff og frekk enn den neste.

Hodepinen min brer seg, og lysten på å gi hver av dem en rett venstre øker samtidig med desibel på stemmene deres. De er som ulven. De er vakent tøffe i flokk. De suger i ensom majestet.

Bortsett fra banden med de mørkeste klærne, det mest ustelte håret og det mest oppfordre-til-fordommer- utseendet.

Høflige og hyggelige som få. Selv i flokk.

Vi må passe oss litt for fordommer.

Dette har jeg fortalt om før, i en utgått gammel blogg.
Men det er verdt å nevne igjen. Og kanskje forhindre at det skjer andre.

Som de fleste kanskje etterhvert har observert, er jeg ganske glad i å prate. Hele tiden.

Rett før siste eksamen var kollokviegruppa samlet hos meg. Praten peilet inn på sengelektyre, og jeg satte engasjert i å fortelle:

JEG: Jeg liker så godt å lese på senga, for da blir øynene fortere slitne og jeg sover godt etterpå. (blablabla) Det er dessuten ETT blad jeg synes er lidderlig festlig å lese før jeg sovner. Har noen gamle blader liggende ved senga, og det er skikkelig underholdende til tider.

Folkene flirer over ordvalget. Hilken lektyre kan være lidderlig festlig?

JEG: Cupido er bare såå bra å lese, det er morsomt, og jeg kan le meg skakk av det.

Ser at folkene kikker på hverandre med skeve smil. Jeg forteller uanfektet videre, og legger ut i sju lange og sju brede hvor fantastisk Cupido er å lese. ST bryter tilslutt stillheten blant kollokviemedlemmene og stopper den plaprende kjeften min.

ST: Cathrine….du mener STUPIDO. Ikke Cupido.

D’oh!

I utgangspunktet høres det kanskje ikke så ille ut, men i hodet mitt hadde jeg sett for meg Stupido / Larsons gale verden og det ble liksom helt feil med Cupido.

Et par uker senere hadde jeg bursdag, og en kamerat av kollokviekameraten min kom på festen.

R: Jeg hører du er så glad å lese! Da syntes jeg at jeg måtte bistå den gleden.

Hvorpå han drar frem et rykende ferskt Cupido. Det ble mye latter rundt bordet, og jeg prøvde rødmende og febrilsk å ro meg frem til sannheten rundt dette.

At jeg aldri kan passe munnen min.

For ordens skyld: jeg leser ikke Cupido veldig ofte.

Etter jobben idag drar jeg hjem og nyter resten av påsken langt fra internett. Ha en fortsatt god påske, og imens gir jeg dere en deilig og relaxing låt.

Lyttetrang:
Massive Attack – Teardrop

Blog Stats

  • 63,979 hits
april 2007
M T O T F L S
« mar   mai »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos