Noen ganger lurer jeg på om andre hører hvor dårlig jeg er til å lyve.
Jeg er en person som bruker søndagen på å sove ut, som mange andre. Og nesten alltid blir jeg vekket av telefonen.
«Ja, hei, vekket jeg deg?»

Hvorpå jeg alltid kommer med følgende frase:
«Neida, jeg ——fyll inn det som passer, gjerne en abnormt dårlig unnskyldning som i alle tilfeller avslører at jeg faktisk sov—-»

Og som vi alle vet er ikke stemmen akkurat på sitt IFA-beste rett etter å ha blitt kastet ut i en telefonsamtale før den i det hele tatt fikk sukk for seg.

Jeg gjorde det idag igjen jeg.

Idag var unnskyldningen «Neida, jeg var bare på badet en tur».
Det var liksom det beste jeg kom på etter at jeg jumpet ut av senga og sprintet ut til kjøkkenet og svarte det ulende spetakkelet.

Ren og skjær løgn.
Og utrolig dårlig attpåtil.