Oktober.
Kald måned.
Løvet faller gradvis ned på den snart frostede bakken. Inne sitter vi, menneskene, og koser oss med varme drikker, pledd og siste sesong av yndlingsserien på DVD.
Og der ute var han.
Lille mannen.
Lille pusen, rundt 6 uker gammel.
Alfor tynn for sin egen kropp.
Altfor alene i verden.
Så hengiven – og så fortvilet over at han ikke greide å skvise seg inn gjennom vindussprekken.
Etter 6 timer var det nok.
Da hadde hjertet mitt bristet opptil flere ganger.
Å se han løpe rundt med en betydelig rundere mage og øyne man kan se smiler – det er lykke for meg.
En dyrevenn.
Findus.
Velkommen til et godt liv.
© cat. -07
Reklamer
6 kommentarer
Comments feed for this article
14/10/2007 kl. 1:28 pm
Terje
Bra!
15/10/2007 kl. 11:50 am
Eirin
Åh. 🙂 Så bra. Det er alltid så deilig… Hadde en venn som overtalte meg til å ta i hus en rotte han hadde funnet ute i hagen. Han mente virkelig at det måtte være en tam en, men neiida… Vill som bare juling, og den mistrivdes noe alvorlig i bur. 😀 Med en gang den kom ut i frisk luft gikk den helt bananas. Stakkars liten…:)
15/10/2007 kl. 6:47 pm
Lenemor
Jeg kjenner at jeg koker innvendig.
Hvordan kan noen mennesker være så onde?
De skulle vært kakket i hodet alle sammen faktisk, og jeg tar mer enn gjerne på meg jobben.
Gi lille Findus en god kos fra meg 🙂
17/10/2007 kl. 4:50 am
M
awwww, må legge ut bildet av lille pusen:)
jeg adopterte også en katt som bodde i nabolaget jeg bodde i i norge. han var ute i all slags vær og eieren ga han aldri mat som jeg kunne se, så en dag fikk jeg nok og slapp han inn og ga han et godt måltid, og siden det har han vært min:) men han var godt voksen da… og han har vist seg å være en av de mest sosiale og elskverdige kattene jeg noensinne har møtt.
17/10/2007 kl. 9:01 am
selvisk
Pusen har det godt nå. Jeg blir skikkelig glad inni meg når jeg leser slike historier. Tror Nelli skal få litt ekstra mye tunfisk i dag..
18/10/2007 kl. 4:07 pm
cat.
Terje: Bra – og helt nødvendig. Hver eneste celle i kroppen min mente dette var et riktig og godt valg.
Eirin:: Haha, ja, huff – samvittigheten og empatien vår kan virkelig ta helt av noen ganger. Stakkars rotte =) Men det var en god gjerning, tross alt!
Lenemor: Kakket i hodet og blitt fratatt sin egen frihet – det hadde vært en passe straff. Stakkars liten, han var så tynn, kjente hele ryggraden og hvert bein i kroppen.. og hvilken IDIOT slipper en 5-6 uker gammel kattunge ut helt alene!?! Spesielt i oktober! 😈
M: Jeg lover å legge ut masse bilder av Lillemannen – men digitalkameraet mitt er på reparasjonsservice nå. Selvsagt er det det, nå som jeg trenger det. 😦
Fin gjerning du gjorde! *klapp*
selvisk: Nelli er heldig som har deg. Ingenting gjør meg mer glad enn mennesker – og kanskje spesielt menn – som viser ekte kjærlighet overfor dyr!