I disse juletider er man i min jobb pålagt å formidle budskap til barn. De skal ikke formes, men fortelles og gis muligheten til å undres og bli kjent med kristendommen, tradisjoner og grunnverdier.

Juleevangeliet er ingen enkel sak å formidle til små mennesker.
Men de har blitt kjent med Maria, Josef og selvfølgelig Jesus.

Idag var vi på barnegudtjeneste.
På vei inn i kirken spør en gutt meg: «Er Jesus her?»
«Kanskje,» svarte jeg i åpenhetens navn. For kanskje er han jo det – det kommer faktisk an på tro.
Grepet av stundens alvor, ser en av jentene mine på meg og spør:
«Hvor er Gud?»

Ja, for hvor er Gud?
Jeg vet sannelig ikke. Men gjennom årenes løp, har jeg gjort meg opp en mening. Gud er der troen er. Og troen er enten der når livet er mørkt, eller troen er der fordi man er vokst opp med den. Eller den er der fordi man har bestemt seg for å tro.

Hvor er Gud når flodbølger dreper tusenvis av mennesker?
Hvor er Gud når barn dør av AIDS?
Hvor er Gud når urettferdigheten seirer?

Gud er i troen.

Men Stephen Undwin mener imidlertid han kan fastslå at Gud finnes:

«Det er nesten helt sikkert at Gud finnes. Det er det en britisk fysiker som har regnet seg fram til. Og svaret han endte opp med var at det er 67 prosent sjanse for at Gud, ikke nærmere spesifisert hvilken, eksisterer. «

Men hva svarer man et barn på 3,5 år?


Jeg svarte:
«Noen ganger er han her, andre ganger et annet sted. Men om vi tenker på han, så er han med oss.»

Advertisements