Planen var idiotsikker.
Jeg visste hvor i veska den lå, det var bare å fiske den frem ved første mulige anledning.
Diskrét skulle jeg selv ta et par først, så skulle det bare gjenstå å tilby sidekvinnen.

Totalt gjennomførbart og redningen for meg, i min forpestede tilmålte seteplass.
Det kunne ikke slå feil.
Jeg ventet så lenge jeg klarte, deretter slo jeg til.
Fisket opp, som tenkt.
Tok to selv.
Her gikk alt som smurt.

Så tilbød jeg sidekvinnen.
«Vil du ha en tyggis?»
Problemet ville nå gå over i en fruktduftende sfære fremfor den illeluktende dunsten som kom hver gang vedkommende lo eller pratet til meg.
Jeg holdt pusten hver gang, men noen setninger er litt lange.

«Nei takk – jeg har sluttet med tyggis, jeg!»

*bonk*

Så da satt jeg der, med den gode, lysegrønne Extraen.
Og den illeluktende sidekvinnen fremdeles intakt.

Jeg hater dårlig ånde.

Advertisements