Før jeg fant ut hva jeg ville drive med i livet, jobbet jeg som kassadame.
Først hos Meny, deretter hos Rema 1000.
Hadde fått en krone for hver gang jeg måtte forsvare at posen på Rema kostet 50 øre ville jeg kunne tatt utdannelsen min gratis.
Det Meny-arbeidere og Meny-kunder nektet å innse var at på Rema var det ikke slik at du måtte, sitat x antall kunder, «betale for reklame» – men snarere fikk du valget: enten spare miljøet ved å bære varene selv eller ha med en brukt plastpose du hadde fått et annet sted. Intoleransen for dette var overveldende.

Derfor går det en liten lattermild faen i meg nå som Meny følger etter ved å ta 50 øre for sine plastposer. Og de er raskt ute med å forsvare at de er de høyeste herrer i bransjen som har vedtatt dette, og at det kun er for å spare miljøet. DE vil ikke kundene så vondt, altså.
Da snur vi litt på det. Tror noen at det er medarbeiderne på Rema som har bestemt at posene koster penger?
Uansett må jeg bare applaudere Meny som velger å innføre kostnader på plastposer til tross for massiv kritikk fra kunder. Bare fra Menykjeden alene tar kunder med seg hjem over 60 millioner bæreposer i året. Det er det rene vanvidd. Mye av det har skyldtes at posene er gratis.

Faktisk synes jeg det er på sin plass at plastposer koster penger, og at vi brødhuer blir påtvunget å tenke miljø. Jeg tror verden ville tatt en trist vending dersom plastposer skulle fortsatt å være gratis – for enkelte er nemlig gratis mer verdifullt enn miljøet vårt. Trist, men sant. Enkelte styres av prinsipper.
Vel, wake-up call: noen vil bestandig tjene på andre, slik er det! Blir du fattig eller rik av 50-øringen din?

Og er det ikke til alles interesse at vi bevarer planeten vår så lenge vi kan?
Selv om det koster 50 øre?

Advertisements