You are currently browsing the monthly archive for mars 2009.

Store gutten vår er blitt et kvart år.
Hvor ble denne spedbarnstiden av?
Det har rast avsted.
Dagene flyr avgårde, og jeg begynner å skjønne hva de mente, de som sa babytiden ville gå fort.
Heldigvis er det enda litt igjen 🙂

Idag var vi på 3-månederskontroll. Siden han var litt forkjølt ville de ikke sette vaksinen som planlagt. Kanskje like greit, vi vet jo ikke om han reagerer og det ville jo vært utgjort om han ikke var i form til søndag når han døpes.
Nuvel – ellers er alt bra med prinsen vår. Han følger sin egen kurve perfekt – makan til strøken kurve har vel verden sjelden sett! 😉
De vitale mål er nå 7000 gram og 64 cm. En lang slamp allerede. Forstår jo nå hvorfor en god del av klær i str. 62 er for kort og stramt.
Igjen, et bevis på at tiden flyr!

Av fysikk ser vi stadig utvikling. Nå griper han med hendene, og tar tak i tepper og klærne sine. Håret til mamma er også en favoritt. *vil ikke klippe seg* Han har begynt å forstå at lekene i babygymmen beveger seg og lager lyd hvis han dytter på dem, og når han ligger på sprelleteppet sitt følger han oss med blikket.
Fredag 13. mars lo han sin første latter. For en herlig lyd!
En kollega sa at i en film ble det sagt at «For hver gang et barn ler sin første latter fødes en fe».

Det var dekkende.

Advertisements

Tiden flyr!

Om 11 dager er gutten vår 3 måneder gammel. Vaksiner venter, og jeg kjenner jeg gruer litt for det.. her som det går så bra.

Gutten vår er en glad liten mann, smiler og pludrer og kan ligge for seg selv og studere babygym-figurer og fingrene sine lenge.

Det gleder meg at han finner sitt eget selskap tilfredsstillende, i tillegg til å være sosial og trenge kos.

Utviklingen går fremover, og han er våken og opplagt.

Følger oss med blikket, og smiler og ler om hverandre.

Han har også forstått at fingrene kan brukes til noe, og griper tak i kluter og små leker. De små fingrene studeres nøye, helt til det går trill rundt og øynene skjeler.

Han viser glede og entusiasme ved å sprelle seg fra sans og samling, og jeg forundres stadig over at han ikke letter!

Lenge lå han bare i vogna si og sov, ettersom jeg hadde fått det for meg at sengen hans var skummel. Etterhvert begynte folk å mene at dersom vi ikke skulle få problemer burde vi så smått begynne å introdusere ham for senga.

Så en kveld la vi ham bare der – og han sov hele natten.

Det gjør han enda – med et lite avbrekk rundt kl. 05 for mat, da.

Fine, perfekte gutten vår!

vakreste

Blog Stats

  • 63,943 hits
mars 2009
M T W T F S S
« Feb   May »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos