Store gutten vår er blitt et kvart år.
Hvor ble denne spedbarnstiden av?
Det har rast avsted.
Dagene flyr avgårde, og jeg begynner å skjønne hva de mente, de som sa babytiden ville gå fort.
Heldigvis er det enda litt igjen 🙂

Idag var vi på 3-månederskontroll. Siden han var litt forkjølt ville de ikke sette vaksinen som planlagt. Kanskje like greit, vi vet jo ikke om han reagerer og det ville jo vært utgjort om han ikke var i form til søndag når han døpes.
Nuvel – ellers er alt bra med prinsen vår. Han følger sin egen kurve perfekt – makan til strøken kurve har vel verden sjelden sett! 😉
De vitale mål er nå 7000 gram og 64 cm. En lang slamp allerede. Forstår jo nå hvorfor en god del av klær i str. 62 er for kort og stramt.
Igjen, et bevis på at tiden flyr!

Av fysikk ser vi stadig utvikling. Nå griper han med hendene, og tar tak i tepper og klærne sine. Håret til mamma er også en favoritt. *vil ikke klippe seg* Han har begynt å forstå at lekene i babygymmen beveger seg og lager lyd hvis han dytter på dem, og når han ligger på sprelleteppet sitt følger han oss med blikket.
Fredag 13. mars lo han sin første latter. For en herlig lyd!
En kollega sa at i en film ble det sagt at «For hver gang et barn ler sin første latter fødes en fe».

Det var dekkende.

Reklamer