You are currently browsing the category archive for the ‘Høytid’ category.

I uke 41+5 bestemte han seg endelig:

Onsdag 17. desember ble verdens vakreste guttebarn født.
De vitale mål var 51 cm og 3580 gram.
Jeg er så lykkelig at jeg knapt kan beskrive det. Den norske ordbok har ikke nok superlativer.

william-014

Det ble en meget tøff fødselsopplevelse, som jeg skal skrive ned den dagen jeg klarer å tenke på den uten å ende i tårer.
Allikevel, den endte jo bra – både mor og barn lever.

Gutten er perfekt, selvsagt, og har på sin lille uke i verden lagt på seg 200 gram siden fødselen. Når mamma er Dagros og gutten har litt over gjennomsnittet næringsvett, blir det sånn. 😀

Det er hektiske dager nå midt i julestria, så flere oppdateringer vil komme etterhvert når all denne viraken har lagt seg.

GOD JUL til alle.

Dette blir den beste noensinne.

Innimellom all påskemarsipanen, lange bilkøer, kryssordbladene og krimbøkene må vi stoppe opp litt og tenke oss om.
Jeg jobber som kjent med barn, og formidling av påskebudskapet er ingen enkel sak. Juleevangeliet er noe mer oppløftende og gledelig – et barn blir født blant snille dyr i en stall under stjernehimmelen.

Men påsken..

Jeg: Husker dere hva som skjedde i julen?
Barna: Jesus ble født!
Jeg: Det er helt riktig. Men vet dere hvorfor vi feirer påske, da?
Barna: Påskeegg! Påskehare!
Jeg: Ja. Men noe skjedde med Jesus i påsken..
(Store øyne og stirrende blikk)
Jeg: Han døde.

Stillhet.

Jente (3,5 år): Stakkars!!!

Deretter følger skrekkslagne barn som ikke kan begripe hvordan noen kan henge en snill mann opp på et kors, og i tillegg legge ham i en hule etterpå.
«Jeg håper noen la en pute under hodet hans….» sa en gutt på 4 år.

Det er litt for enkelt å glemme de viktige tingene i livet.
Omsorg og empati.

 God påske.

Jeg vil benytte den lille ledige tiden jeg har før jul til å ønske alle bloggere og lesere en kjempefin jul og et knakende godt, nytt år!

Treet i det catske hjem er pyntet, julemusikken er på, omgangssyken er tilbakelagt for denne gang – og alle gavene ble pakket inn forrige helg.

Ha en fredfull jul.

julen-2007-005.jpg   Tilda-pingviner samlet til julefeiring..   julen-2007-008.jpg   Tilda nissejente   cat.jpg

Len dere tilbake, nyt høytiden.
Have yourself a merry little Christmas. 🙂

I disse juletider er man i min jobb pålagt å formidle budskap til barn. De skal ikke formes, men fortelles og gis muligheten til å undres og bli kjent med kristendommen, tradisjoner og grunnverdier.

Juleevangeliet er ingen enkel sak å formidle til små mennesker.
Men de har blitt kjent med Maria, Josef og selvfølgelig Jesus.

Idag var vi på barnegudtjeneste.
På vei inn i kirken spør en gutt meg: «Er Jesus her?»
«Kanskje,» svarte jeg i åpenhetens navn. For kanskje er han jo det – det kommer faktisk an på tro.
Grepet av stundens alvor, ser en av jentene mine på meg og spør:
«Hvor er Gud?»

Ja, for hvor er Gud?
Jeg vet sannelig ikke. Men gjennom årenes løp, har jeg gjort meg opp en mening. Gud er der troen er. Og troen er enten der når livet er mørkt, eller troen er der fordi man er vokst opp med den. Eller den er der fordi man har bestemt seg for å tro.

Hvor er Gud når flodbølger dreper tusenvis av mennesker?
Hvor er Gud når barn dør av AIDS?
Hvor er Gud når urettferdigheten seirer?

Gud er i troen.

Men Stephen Undwin mener imidlertid han kan fastslå at Gud finnes:

«Det er nesten helt sikkert at Gud finnes. Det er det en britisk fysiker som har regnet seg fram til. Og svaret han endte opp med var at det er 67 prosent sjanse for at Gud, ikke nærmere spesifisert hvilken, eksisterer. «

Men hva svarer man et barn på 3,5 år?


Jeg svarte:
«Noen ganger er han her, andre ganger et annet sted. Men om vi tenker på han, så er han med oss.»

Tradisjonen tro bærer hjemmet mitt nå preg av hvor vi befinner oss på kalenderen. Limegrønne løpere, oransje og gule lys, kyllinger og en påskehare-telysestake er plassert på beste skuested.

Innimellom pyntingen stoppet jeg opp litt og ofret høytiden en liten tanke. Jeg tenkte på hva barna er mest opptatt av på denne tiden. Foruten det stappfylte påskeegget, da. De er faktisk intenst opptatt av at Jesus hang og døde på korset. Det burde vi voksne også tenke litt på når vi pakker kofferten og reiser på påskeferie.

Grunnen til at jeg stoppet og tenkte, kom av en diskusjon jeg hadde med en kollega her forleden. Hun er ikke spesielt  det jeg kaller kristen, altså går hun ikke i kirken, ber, holder med noen spesiell trosretning eller følger de ti bud slavisk. Allikevel er hun fast bestemt på å gifte seg i kirken. Jeg ymtet frem at jeg vurderer å få papirene signert hos byfogden og heller ha en fest med nære og kjære i etterkant fordi jeg ikke synes tradisjon kvalifiserer til å gifte seg i kirken. Ikke for meg. Jeg synes det blir litt rart å skulle stå i Guds Hus og love på tro og ære når jeg ikke engang prøver å tro på Ham/ Henne.

Det er jo unektelig veldig høytidelig og flott å gifte seg i kirken. Men er det helt greit å gjøre det uten å ha snev av kristen tro? Jeg bare lurer.

Og slik er det kanskje blitt med denne påskepynten også. Det er tradisjonene som tar over mye av den gammeldagse troen. Og jeg er selvsagt blant dem, tatt i betraktning hvilken generasjon jeg er i.

Derfor får jeg littegrann ekstra respekt for dem som vier tid til påskegudstjenester og budskap. Det er også en fin tradisjon å følge, nemlig.

Kanskje den beste av alt.

God påske, alle sammen. 😀

Blog Stats

  • 63,856 hits
august 2017
M T W T F S S
« Sep    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos