You are currently browsing the category archive for the ‘Kropp og sånn’ category.

Hver eneste dag kan man lese om Top Model.
Enten er det Jan Thomas som har kommet med en av sine fantastiske uttalelser, eller så er det en modell som føler seg urettferdig behandlet.

Dagens overskrift i VG var noe sånt som «Tvunget til å kline i Top Model».

Jeg kjenner jeg blir så provosert.
Ikke fordi jeg synes synd på disse stakkarene som måtte kysse det samme kjønn – og fortelle om hvor ille det var etterpå, men fordi det å uskyldiggjøre og omfavne disse modellene er helt latterlig. Hvem tvang dem til å stille i Top Model? Hvilket oppegående menneske vet enda ikke hvor farlig og fordømmende denne bransjen er etter å ha lest om modeller som sulter seg til døde?

Det forundrer meg også å høre at modeller ofte sliter med lavt selvbilde.
Hva får dem til å melde seg på modellkonkurranser da?
Og hvor er foreldrene?

Nuvel.
Jeg har ikke så stor innsikt i modellverdenen av naturlige og genetiske årsaker.
Men jeg undrer meg likevel.
Og lar meg provosere.

For i Norges land idag er man pokker ikke så uopplyst at skitne fotografer eller harde modellforventninger er en overraskelse.

Reklamer

Da sommerferien min satte kroken på døra, var jeg kommet dithen at jeg innså konsekvensene av mine til tider fryktelige valg – for eksempel softis-spisingen og den totalt fraværende moralen ovenfor fast-food (selv om jeg aldri, aldri har vært en av de som spiser dette hver dag!).

Jeg kaller denne dagen

Dagen da jeg ble feit.

Det var nemlig denne dagen jeg for alvor innså at noe måtte skje.

Å måtte innrømme det ovenfor seg selv er det verste av alt. Jeg kan være min verste fiende. Helt ærlig har jeg faktisk ikke vært sjef over min egen kropp på snart et tiår. Det måtte jo på et eller annet tidspunkt si stopp.

Men etter å faktisk ha svelget tilstanden, forstod jeg at dette er et allment problem:

«Over halvparten av den voksne befolkning i Norge har en BMI på mer enn 25 og er altså overvektige. «

Sakset fra Lommelegen.no.

Selv om jeg aldri har følt meg skrekkelig feit, har jeg de siste årene hatt for mye å bære på. Det hadde jeg aldri – helt til jeg ble samboer i altfor tidlig alder og attpåtil i et forhold som ikke gikk så bra. Ingen unnskyldning, men en forklaring.

Da ødela jeg forbrenningen min.
Ung og naiv – og totalt uvitende om konsekvenser.

Men nå.
Nå er jeg igang med å tråkke veien tilbake. Tilbake til min kropp.
Jeg har «dessverre» måttet forsake min største lidenskap her i verden; sjokolade. De talentløse 30 grams-bitene fungerer ikke. Nei, her i gården er det «Gi meg fingeren, så tar jeg hele hånda»-mentaliteten som gjelder.

Handelsstanden er jo dessuten så vennlige at de krutter opp alt julegodtet tredje uka i september – så i tillegg til å skulle konsentrere seg om det sunneste av det sunne må man altså gå grundig psykisk til verks attpåtil.

Det er ikke noe å kimse av – elsker man marsipan og sjokolade, så gjør man det. Helt enkelt.

Men jeg har greid det. Hittil.

Det kan 12,5 smørpakker mindre på kroppen gå god for.

Studietida førte mye bra med seg, og det er verdt slitet nå som fast jobb er i boks. Men jeg fikk ikke bare med meg noen ekstra studiepoeng, men noen ekstra kiloer også.

Overalt ser man ting som åpenbart er nøkkelen til suksess, som BioDrain, CLA og eplecidereddik. Jeg er som kjent en av skeptikerne her til lands – og det er jeg helt åpen rundt – og har dermed klart å styre fristelsen unna dette. Jeg tror at noe som er så enkelt overhodet ikke virker på sikt.
Men så dukket plutselig verdens vakreste dame opp og reklamerte for en kaffe som skulle hjelpe til på veien. CoffeeSlender er merket. Jeg, som er koffeinhode og totalt avhengig av kaffe, ble dermed manipulert av Monas blendende smil (og mens jeg var igang tok jeg usjenert fart og hoppet over det faktum at denne dama aldri har slitt med kiloer) og tok turen til helsekost for å bruke 149,- kroner på 20 porsjonsposer kaffe. Tre poser daglig skal visstnok hjelpe meg:

«Det er nesten for godt til å være sant: Nå kan du få kaffe med en slankende effekt! Dette er en god nyhet til alle de som sliter med noen få kilo for mye, og som drikker kaffe.»

Vel… BS!!!

Folkens: det er ikke sant, du går ikke ned i vekt og kaffen er ikke god.

Jeg vet nøyaktig hva som må til.
Derfor har jeg gått en time tur i skogen idag.

Søkeordene i bloggen her er fremdeles i hovedsak styrt av en viss glamourmodell med under middels sangstemme og langt over middels størrelse attributter. Allikvel, idag var det to søk jeg fikk som skilte seg noe ut.

tørr oljet hud

pusen fryd

For det første: Tørr OG oljet hud betyr at man har en blandingshud. Huden vår er delt inn i tre grupper; tørr, fet og blandet. Kjennetegn ved blandingshud:

«- Den har både tørre og fete partier. I ansiktet forekommer de fete partiene i pannen og de midtre deler at ansiktet sammen med tørre hudpartier på sidene – men graden av dette varierer fra person til person.»
 

– Professor dr. med. Ole Fyrand ved Rikshospitalet

Jeg tilhører også denne gruppen. Jeg har prøvd de fleste typer kremer og tonere for å bli kvitt den skinnende pannen min, men det meste fungerer dårlig. Gå ikke i samme felle som meg og kjøp en fet nattkrem – den forverrer bare tilstanden. Bruk heller en uparfymert krem, og faktisk utgjør det som regel ingen forskjell om du bruker dyrt eller billig merke.  Det skader jo heller ikke å tenke litt på miljøet og kjøpe en økologisk type – jeg anbefaler å ta en titt på Miljøkompis‘ nettside.

Når det kommer til pusen fryd, kan jeg ikke si jeg har så mye å bidra med. Det forundrer meg at noen har havnet her inne med de søkeordene. Jeg kan jo selvsagt være naiv og tro det er en feilstavelse av familieparken Tusenfryd, men jeg tror igrunnen ikke det. Jeg veksler ofte med å tenke naivt og tenke koffert. Nå tror jeg at jeg tenker litt bag.

Om noen vet hva pusen fryd er, så mottas informasjonen med takk!

Jeg begynner å jobbe på mandag. Ny jobb, fast jobb, ikke mer studier.
Og godt er det.
For hadde jeg hatt ferie lenger nå ville antakelig vekta for alvor fått vise hva den er god for. Jeg takker egentlig værgudene for det hele – eller snarere og usjenert beskylder dem, for at bikinien ikke passer så bra lenger. At det går an!

Det verste er jo dog, at dersom jeg sier til meg selv: nå må jeg skjerpe meg, og huff og æsj, is er ikke bra….

…så kjøper jeg to i løpet av en dag.

Kan ikke holde på sånn, vettu.

Så heldigvis og takk og lov skal jeg begynne å jobbe.
Time for selvkontroll. Nå.

Det er nok som jeg sa.
Lene Alexandra har klart seg.

En dag fikk jeg følgende søketreff på bloggen:

små pupper 1
lene alexandra boobs 1
lene alexandra husmor

silikonpupper

1

1

ALT på samme dag.
Etter én liten post om puppene til Lene Alexandra.

Pupper er altså nøkkelen til suksess.

Blog Stats

  • 63,979 hits
desember 2017
M T O T F L S
« sep    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos