You are currently browsing the category archive for the ‘Moralprekner’ category.

Før jeg fant ut hva jeg ville drive med i livet, jobbet jeg som kassadame.
Først hos Meny, deretter hos Rema 1000.
Hadde fått en krone for hver gang jeg måtte forsvare at posen på Rema kostet 50 øre ville jeg kunne tatt utdannelsen min gratis.
Det Meny-arbeidere og Meny-kunder nektet å innse var at på Rema var det ikke slik at du måtte, sitat x antall kunder, «betale for reklame» – men snarere fikk du valget: enten spare miljøet ved å bære varene selv eller ha med en brukt plastpose du hadde fått et annet sted. Intoleransen for dette var overveldende.

Derfor går det en liten lattermild faen i meg nå som Meny følger etter ved å ta 50 øre for sine plastposer. Og de er raskt ute med å forsvare at de er de høyeste herrer i bransjen som har vedtatt dette, og at det kun er for å spare miljøet. DE vil ikke kundene så vondt, altså.
Da snur vi litt på det. Tror noen at det er medarbeiderne på Rema som har bestemt at posene koster penger?
Uansett må jeg bare applaudere Meny som velger å innføre kostnader på plastposer til tross for massiv kritikk fra kunder. Bare fra Menykjeden alene tar kunder med seg hjem over 60 millioner bæreposer i året. Det er det rene vanvidd. Mye av det har skyldtes at posene er gratis.

Faktisk synes jeg det er på sin plass at plastposer koster penger, og at vi brødhuer blir påtvunget å tenke miljø. Jeg tror verden ville tatt en trist vending dersom plastposer skulle fortsatt å være gratis – for enkelte er nemlig gratis mer verdifullt enn miljøet vårt. Trist, men sant. Enkelte styres av prinsipper.
Vel, wake-up call: noen vil bestandig tjene på andre, slik er det! Blir du fattig eller rik av 50-øringen din?

Og er det ikke til alles interesse at vi bevarer planeten vår så lenge vi kan?
Selv om det koster 50 øre?

«Slå en hund».
Søkeordet som traff meg midt i hjertet. Blant de evigvarende søketreffene bloggen får på en eks- Robinsondeltaker med en dritdårlig pophit og to meget store opererte fordeler, tikker det til tider inn noe som får meg til å tenke.

«Slå en hund.»
Å se en hund bli slått, og deretter google hva man kan gjøre med det?
Eller slå hunden selv, og google konsekvensene først så jobben blir enklere?

Uansett hva søkeren mente kommer vi ikke bort fra det triste faktum at mange slår hundene sine. Heldigvis er det blitt et større fokus på dyrehold og mishandling også blant politikerne:

«Gjeldende dyrevernlov ble vedtatt i 1974. Dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye de siste årene. Dette har også politikerne forstått, og i 2001 ble arbeidet med en ny dyrevernlov igangsatt. Regjeringen la frem St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i desember 2002, og Stortinget behandlet meldingen i juni 2003. (…)

Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for holdninger til dyr og dyrehold. Dette betyr at dyr har egenverdi, dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forholdene dyrene holdes under, dessuten stilles det kunnskapskrav om dyrene. Dyrene har fått delvis «politisk støtte» så langt. »

Fra dyreetikk.no

Det ropes høyt når sauer blir drept av gaupe, bjørn eller ulv. Menneskets intoleranse, egoisme og manglende dyreetikk kommer klart til syne når deres dyr blir drept av andre dyr. For er det det at de synes synd på sauene sine? Eller er det det finansielle faktum som gjelder?
Selvsagt ikke det første. For sauebøndene er det klinkende likegyldig hvilke sauer som blir drept av ulven – men verdien på de. Og løsningen på problemet er selvsagt å redusere viltbestanden. Ikke ansette sauegjetere eller den slags.

Men nå prater jeg meg bort. Les forøvrig også Violent Dream’s innlegg om bjørn.

«Slå en hund.»
En hund, eller et kjæledyr, har sin personlighet, og sine instinkter i behold. De forstår ikke hvorfor vi mennesker slår dem. De prater ikke vårt språk, så vi kan ikke forklare dem. Tror du slag vil fortelle dem hva du mener?
Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok:
BEHANDLE DYRENE SOM DU VIL BEHANDLE DINE MEDMENNESKER!

(fortsettelse følger..)

En liten kommentar en gang om at noen mente andre var rasister.
Det er begynnelsen på dette innlegget.

Jeg hører faktisk dette ordet bli brukt i flere sammenhenger. «Det er så rasistisk» og «H*n er rasist».
Ikke minst blir man avfeid som rasist dersom man sier høyt at man synes det er for mange innvandrere i landet. Dersom jeg sier ordet «innvandrer» – hva tenker du da? En innvandrer er per definisjon en person som ikke er født norsk, har norsk som morsmål, norsk familie og norsk statsborgerskap. En sønn eller datter av innvandrere er norske, men de er annengenerasjons innvandrere.
Nuvel – poenget mitt er: når enkelte hører ordet innvandrer tenker man på visse etniske folkeslag eller kulturer. Etnisitet handler om å ivareta en viss kultur som skiller seg fra det landet man flytter til. Og dermed blir man stemplet som rasist dersom man sier man helst vil begrense antall innvandrere og heller gi støtte, jobb og omsorg til de som allerede er her. Svensker, kurdere, indere, dansker og amerikanere. Alle som kommer til dette landet, bør integreres og godtas i vårt samfunn.

Hvis vi nå snur litt på dette… hvem er det egentlig som opptrer rasistisk? De som vil sine nye landsmenn vel, men faktisk mener vi bør kunne ta oss av alle sammen – eller de som beskylder disse for å være rasister? Rasist betyr å være rasehater. Man føler da avsky ovenfor visse grupper mennesker. (Egentlig synes jeg ordet «rasehater» når man snakker om mennesker er verdt en diskusjon i seg selv, men den tar vi ikke her.)

Dette ordet skal man ikke slenge rundt seg som man føler for – men tvertimot være bevisst på hva det gjør med mottakeren. Vi har eksempler på grusom rasisme både her til lands og ellers i verden – og jeg håper dette vil få fatale følger for rasistene! Vi har en internasjonal dag mot rasisme, 21.mars, og i fremtiden håper jeg denne vil få betydelig mer fokus enn den har i dag.

«Den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskrimering ble etablert i 1966. Datoen 21. mars ble valgt fordi på denne datoen i 1960 ble det drept 69 mennesker i Sharpville, Sør-Afrika, da de med fredelige midler protesterte mot Apartheid.» Kilde: FN-sambandet.

Jeg synes ikke innvandring skal skje i nærmest ubegrensede mengder – men jeg er ikke rasist!

Til det er jeg for skolert. For smart, om jeg får si det selv. For medmenneskelig. Og altfor følsom.
Bare ta en titt på hvem jeg omgås. En lett blanding mennesker. Helt perfekt.

Overalt ser vi den. Snusleppa. Først ble den forbundet med noen småharry Granadagutter som hadde tresko og rompesprekken høyst synlig.

Så skjedde det noe. De søte, lillametallic boksene med mintlukt og mindre poser kom på markedet. Litt sånn «jenter, snus for dere! I likestillingens navn, liksom!». Og først var det en advarsel på boksene, deretter ble den fjernet.

Folkehelseinstituttet går nå hen og ytrer sin fortvilelse over manglende merking av snusbokser.

«Advarselmerking er én måte å advare nåværende og fremtidige mulige brukere mot farene ved produktet», utdyper divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Erik Dybing.

Beklager, men jeg tror neppe denne advarselen vil ha noen stor innvirkning. Man ser røykere fyre opp den ene sigaretten etter den andre selv om pakken lyser «Røyking dreper» mot dem. Nå er det jo vitenskapelig bevist at røyking er livsfarlig, det samme kan ikke sies om snus. Nikotin i seg selv er ikke kreftfremkallende. Det er de andre stoffene i snusen som kan gi risiko for kreft. Snus inneholder over 2.500 kjemikalier hvorav 25 er klassifisert som kreftfremkallende. I tobakksrøyk er det 47 kreftfremkallende stoffer. Faktisk vil snus kunne bedre fremtidsutsiktene for røykere, dersom de velger å prøve å stumpe røyken:

– Snus kan være en mindre helsefarlig nikotinerstatning for de tyngste røykerne som ikke lykkes med nikotinplaster eller nikotintyggis.

Overlege Jo-Åsmund Lund ved Kreftavdelingen på St. Olavs hospital

Man bør kanskje være forsiktig med å «anbefale» snus, men jeg tror altså ikke på at advarsler vil ha noen effekt. Jeg kan jo prøve å skremme noen ved å informere om at snus er den vanligste ytre årsaken til impotens hos yngre menn. Men jeg er dessverre av den oppfatning at vi mennesker ikke tar hensyn til konsekvenser vi ikke har følt på kroppen. Å ta stilling til at snus kan være helsefarlig er ikke noe man bryr seg om så lenge man føler seg frisk.

Det som gjelder, er fortsatt ordet «nei».
All verdens advarsler hjelper fint lite dersom man ikke har motet til å nekte seg selv.

 

C har sagt noe om det.
Undre har sagt noe om det.

Og Ikea har sagt noe om det.

Vi klarer ikke å snakke så mye selv, ihvertfall virker det ikke som noen forstår oss når vi prøver. Det er litt vanskelig også, å prate så høyt at alle hører oss gjennom stengte bilvinduer eller innefra hus. Det er heller ikke alle som hører oss fra pappesken i grøfta.

Vi hadde gått gjennom ild og vann for dere, kanskje spesielt Fido. Det hender vi lurer på hvorfor. Men så går det fort over. Vi fokuserer ikke så mye på hvorfor dere er som dere er, vi er glad i dere uansett. Vi er egentlig glade i dere selvom dere forlot oss i den varme bilen. Og vi er glade fordi noen fant oss da du mistet oss i veikanten da dere dro på ferie.

Allikevel har vi en liten bønn idag.

Vi liker oss best hjemme. Vi trenger ikke bli med på handletur, gi oss heller en liten godbit vi kan knaske på den halvtimen dere er borte. Også har vi hørt det finnes noe som heter kennel. Vi tror det er et fint sted å være når dere er på ferie.

Dere valgte oss, og det er vi glade for.

Valg får konsekvenser.

Konsekvensen her er oss.

– Mons & Fido – 

Jeg innrømmer det. Jeg går sjeldent noe sted uten mobilen.
Da jeg fikk min første mobil for nøyaktig ti år siden, ble jeg ca. ett minutt etter totalt hekta. Jeg gikk omtrent over lik for å få byttet ut deksel i andre farge, få den überharry blinkeantennen og sendte sms’er raskere enn Colin McRae kjører rally.
Kom det en ny modell, gikk jeg over ytterligere lik for å få tak i dem, og Snake ble plutselig sinnssykt kult å drive med.
Dette varte en liten stund. Innen kameramobilene kom, begynte jeg å bli forsynt av hele fenomenet mobil. Skyhøye regninger og mer seriøse ting, tok livet av den abnorme dillaen.
Idag bryr jeg meg fint lite om jeg har en utdatert mobil, så lenge den har et bra display og den fungerer til å sms’e og ringe med. Kamerafunksjon er liksom bare en greie som følger med. Det skal vel hardt gjøres å ikke få tak i det.

Jeg blir imidlertid litt skremt når jeg ser hvor mange som enda befinner seg i den mobile tilgjengelighetens nett. Forleden fikk jeg en bil i møte med – en dame selvfølgelig!- bak rattet som åpenbart sendte tekstmelding. Idet vi passerte hverandre kikket hun opp, og skvatt sånn da hun så meg at hun et lite øyeblikk mistet grepet om rattet.

Nettavisen melder idag om 5 jenter som omkom i en krasj med en trailer – fordi sjåføren skal ha sendt tekstmeldinger mens de kjørte. Fem liv er gått – på grunn av EN mobil! For 15 år siden fantes ikke dette fenomenet, mens i dagens samfunn kan mobilen rett og slett føre til folks død – fordi den for enkelte er viktigere enn noe annet.

«Å sende tekstmeldinger bak rattet er en ren risikosport», sier UP-sjef Odd Reidar Humlegård. Det finnes nok av studier som som bekrefter at det er farlig å prate i telefonen mens man kjører. Å sende tekstmelding er naturligvis enda verre.

Jeg skal ikke sitte på min høye hest og si jeg aldri har rørt mobilen mens jeg har kjørt, men fornuften har nå tatt igjen det skrikende behovet for alltid å være tilgjengelig, og jeg har livet mitt altfor kjært til å friste skjebnen.

Dessverre er det mange vandrende «deathwish»-mennesker der ute, som tydeligvis ikke ofrer sine medmennesker noen tanker der de babler i bilen på veien. Det forundrer meg hvordan man kan opptre så egoistisk. For det er det man er, når man ikke vier kjørebanen all sin oppmerksomhet. Man er seg selv i bilen, og alle andre er der ute. En mot alle.

Hvordan klarte vi oss før?

Sommeren er her (som de fleste i landet kanskje har fått med seg etter denne sinnssyke varmebølgen!). Det er tid for ferie. Vi skaffer oss blomstervannere og avishentere, pakker kofferten og reiser avgårde for å godte oss.

Men noen blir glemt i all reisefeberen.
Fido og Mons.

Hver eneste sommer kommer artiklene om dumpede kjæledyr. De som ikke passet inn i ferieplanene til matmamma og pappa. Det er viktigere å plassere pappesken med katten -og alle ungene den fikk fordi vi ikke orket alt peset med p-pillene – i veikanten enn å prøve å få noen til å mate dem. Vår egen glede foran etikk og moral.

Thomas Ledin synger om at sommeren er kort. La oss håpe det for våre firbeinte medskapninger som ikke anses verdifulle av sine eiere.
Det finnes faktisk løsninger. Om man bare kunne sett det utenfor feriesneversynet. Send hunden eller katten på hotell for sommeren, eller ta den med på ferie hvis mulig.

Jeg er forresten en av dem som tar bilnummer hvis jeg ser innesperrede hunder i en kokt bil. Hvis dere ser dette, vær så snill å ta affære.
Jeg siterer dyrenett.no:

Selv om dyr i mange tilfeller er helt uten rettsvern, er noen former for dyreplageri klart forbudt. 

  • Det er forbudt å slå, sparke eller på annen måte utøve vold mot kjæledyr slik at de får skader. 
  • Det er forbudt å reise på ferie og etterlate marsvin, hamstre og andre smådyr i bur uten å sørge for at de får nok mat og vann, og at det blir gjort rent hos dem. 
  • Det er forbudt å kaste ut katten sin på gata fordi man har blitt lei av den. 
  • Det er forbudt å holde hunder innesperret i bur over lengre tid. 
  • Det er forbudt å mate slanger med levende bytte. 

Hvis du oppdager eller mistenker slike eller lignende former for dyreplageri, bør du snarest melde fra til dyrevernnemnda på det lokale Mattilsynet. Telefonnummeret får du oppgitt på Opplysningen eller fra Mattilsynet sentralt, tlf. 06040. 

Jeg har kun en eneste liten bønn idag.
Vær så snill å ta hensyn til dyrene i varmen og ferietider.
Husk at det er dere som skaffet dyrene. Livene deres avhenger av deres valg.
Husk det.

Det er en kjent sak at jeg morer meg kostelig over søketreff i bloggen.
Gjengangerne er nå for tiden Kjetil Tefke naken, nakenbad og suging. Faktisk flere ganger daglig.
Men det søkeordet jeg nå ble interessert i var «bil oblat.»

Som vi alle vet, forfalt veiavgiften 20.mars pålydende 2915,-.
Jeg mistenker at denne søkeren kanskje ikke er blant de anstendige borgerne som har betalt.. Kanskje det er et håp om at man kan finne oblatet på nett og et godt fotopapir med lim og slippe unna.
Eller kanskje er det av ren nysgjerrighet.

Jeg kjenner jeg blir provosert når Staten melder om at de mangler nesten en kvart million innbetalinger. Igjen kommer selvmedlidenheten veltende over meg fordi jeg med mitt fattige studentbudsjett har punget ut hver krone til veiavgiften også i år. Jeg har ikke samvittighet til å la være, og- hvor rart det enn høres ut – har jeg heller ikke råd til å ikke ha bil.

Uansett – jeg skal med glede klistre på oblatet, og glise bredt til alle de som på sensommeren fortsatt har det fra ifjor.

For det er vel ingen som lurer på hvilken farge det har og nesten dør av nysgjerrighet før det kommer i posten?
Nei, gitt.

Skepsis.no.
Hah.

Jeg har skrevet om dette før, et innlegg jeg mente med hver celle i kroppen, i den gamle bloggen. Dessverre har den serveren takket for seg.

Meningen min er derimot ikke gått på trynet. Observasjoner foretatt idag gjorde at jeg føler jeg må lette hjertet nok en gang. Og for å understreke poenget med denne posten, må jeg gå personlig til verks.

Jeg ber om at dere som har trollekommentarer eller usaklige meninger om emnet, snur nå.

OK. Jeg hater røykende gravide. Jeg hater kanskje ikke mennesket bak røyken. Men jeg hater handlingen deres. Jeg avskyr rett og slett gravide damer som fyrer opp sigaretter og tar dype magadrag.

Hva tenker dere på? Dere tenker ikke på det uskyldige livet dere har laget. Dere tenker ikke på at et foster er totalt forsvarsløst og uferdig. At hvert eneste trekk dere tar kan være med på å skade babyen deres for livet.

Jeg har hørt gravide røykere komme med argumenter som disse:

  1. «Jeg er helt avhengig av røyk, og jeg greier bare ikke å slutte.»
  2. «Noen sigaretter skader vel ikke ungen.»
  3. «Jeg skal slutte å røyke etterhvert.»

Punkt 1 forteller meg at du er skamløs og etisk underutviklet. Samtidig er du en komplett egoist og en fare for barnet ditt fordi du ikke har stolthet og viljestyrke nok. Om du ikke kan legge fra deg røyken engang under svangerskapet, hvordan skal du fremtre som en god rollemodell for barnet ditt da det kommer hjem fra skolen og sier «mamma, får man kreft av å røyke?»? Ingen tvang deg til å begynne å røyke – og det skal en god del trekk til før man er avhengig. Du gir ikke engang barnet ditt noe valg. Du lar det ikke kjenne frisk luft før det er født – men lar derimot sigarettrøyk være det første det får i lungene!

Punkt 2 forteller meg alt i punkt 1, og også at du er dum. Stokk dum.

Det tredje punktet vitner om dårlig handlingskraft.

Disse punktene gjør seg ikke noe særlig i barneoppdragelse. Nå er det dessverre slik at ikke alle egner seg som foreldre, men er det ikke fryktelig dumt å spolere både troverdighet og respekt bare på grunn av røyk?

Grunnen til at jeg tidlig i posten sa dette ville bli personlig, er fordi jeg selv sterkt ønsker meg barn. Og jeg er livredd for at jeg ikke skal greie det. Jeg vet ingenting om jeg er fruktbar eller ei, og det plager meg. Derfor kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hvordan vordende mødre kan gå rundt med stor mage og røyk mellom fingrene. De har livets gave i magen. De har noe ikke alle kan få. Og de aner ikke hvor grensen går for det ufødte barnet, kanskje tåler det røyk og ikke får noen mén – men kanskje blir det sykt resten av livet.

Og så tar du sjansen?

Blog Stats

  • 63,805 hits
juni 2017
M T W T F S S
« Sep    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos

Selsey Life Boat Station

Compass Plant (Silphium laciniatum)

Squirrel in the undergrowth D50_9462.jpg

Flere bilder