You are currently browsing the category archive for the ‘Privat’ category.

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Reklamer

De som kjenner meg, kjenner også min lidenskap for musikk. Jeg kan ikke leve uten musikk, den hjelper meg gjennom alle sinnsstemninger.

Lørdag om én uke skal musikken hjelpe andre gjennom et vell av følelser – med min hjelp.
Jeg har fått æren av å synge i et bryllup.

Den ene sangen jeg skal synge, er en låt fantastisk sunget av Sarah McLachlan. Låten heter «Ordinary Miracle» og er også blitt brukt i familiefilmen «Charlotte’s Web» (en film jeg forøvrig satt og grein som en unge etter, og hovedrolleinnehaverne er en gris og en edderkopp… Og Dakota Fanning’s bedårende blikk. *hulk*). Jeg ønsker at dere hører på den, og kjenner litt på den følelsen jeg har av både det å skulle synge på noens største dag i livet og i tillegg en så vakker sang:

1 student mindre i Norge.
1 stk. bachelorgrad i havn.
1 stk. hoppende fornøyd kvinnemenneske.

I fuckin’ did it.

Jeg kan ikke tro det.

Jeg må hyle!!!

…..hurra!


Plutselig var jeg nærmere 30 enn jeg er nærmere 20.
17.05. er her atter en gang.
Ti år siden jeg begynte på videregående.
Tre år siden jeg begynte på en om to uker fullgått bachelor.
Åtte år siden jeg tok lappen.
Sju år siden jeg gledet meg til å bli tjue.
Tjueto år siden jeg ble storesøster.
Fem år siden jeg fant mannen i mitt liv.

Og mange år foran meg.
Dette er bra.

Hurra for meg. -D

Noen ganger lurer jeg på om andre hører hvor dårlig jeg er til å lyve.
Jeg er en person som bruker søndagen på å sove ut, som mange andre. Og nesten alltid blir jeg vekket av telefonen.
«Ja, hei, vekket jeg deg?»

Hvorpå jeg alltid kommer med følgende frase:
«Neida, jeg ——fyll inn det som passer, gjerne en abnormt dårlig unnskyldning som i alle tilfeller avslører at jeg faktisk sov—-»

Og som vi alle vet er ikke stemmen akkurat på sitt IFA-beste rett etter å ha blitt kastet ut i en telefonsamtale før den i det hele tatt fikk sukk for seg.

Jeg gjorde det idag igjen jeg.

Idag var unnskyldningen «Neida, jeg var bare på badet en tur».
Det var liksom det beste jeg kom på etter at jeg jumpet ut av senga og sprintet ut til kjøkkenet og svarte det ulende spetakkelet.

Ren og skjær løgn.
Og utrolig dårlig attpåtil.

Tiden flyr. Mye skjer rundt meg nå.
Jeg har mye på hjertet. Samtidig vil jeg ikke dele det med så mange.
Jeg har mye jeg skal gjøre fremover. Men jeg vet ikke hvor jeg ender. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Lyttetrang:
U2 – «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» live in Milan
(sykt bra versjon!!)

Allikevel har jeg tro på at jeg kommer til å klare meg fint. Jeg har mange ressurser og mange rundt meg. Og jeg har en mann. Selv om det ofte er motbakker, går det fint. Det finnes alltid en nedoverbakke. Alanis og Bono sier mye for meg. Hør på dem. Så snakkes vi. 😉

Lyttetrang:
Alanis Morissette – «Hand In My Pocket»

Det er etter regn at fuglene synger!

-Bjørnstjerne Bjørnson

cimg5295.JPG

Den som venter….

.cimg5303.JPG

….og venter……

cimg5310.JPG

……på noe godt……

.cimg5313.JPG

….venter ikke…….

cimg3072.JPG

…forgjeves.

 Ha en god søndag, det som er igjen av den. Det er viktig å sette seg ned iblant og bare nyte.

Jeg er – bank i bordet – velsignet med en rimelig OK helse. Kyssesyken som 17-åring, vannkopper som 3- åring og forkjølelser en gang i året er det heftigste jeg kan skilte med av sykdommer.

Derfor har jeg vært temmelig engstelig den siste tiden. Dagene har stort sett bestått av smimmelhet og hodepine. Jeg har kjørt mye karusell, for å si det sånn. Og for ei som ikke er vant med sånt, blir det skummelt.

Helt til jeg klaget mine sorger til en kollega. Hun påpekte det jeg egentlig visste… at jeg både som student og på jobb tilbringer masse tid foran pc’en. Bloggen taler vel heller ikke akkurat mot at jeg sitter foran pc’en nå og da. 😉 Jeg var såpass desperat etter å få gjort noe med denne karusellkjøringen at jeg kastet meg på telefonen og bestilte time hos kiropraktor. Jeg trodde ikke jeg var en person som omfavner typiske alternative behandlingsmetoder, men jeg kan like gjerne si at jo – det er jeg.

Etter en time hos kiropraktor er svimmelheten redusert. Og nakken blitt grundig satt på plass. Han klemte og trykte på meg, og traff utallige ømme punkter jeg ikke engang visste jeg var øm på..

Kiropraktorer skulle hatt medaljer for det de gjør. Jeg er hellig overbevist om at denne metoden er pålitelig og har virkning. Det skulle kanskje si seg selv, så mange celler og nerver vi består av.

Men neste gang noen kommer med «rare» og uvanlige alternative helsebehandlingsmetoder, skal ikke jeg stå fremme og si det er oppskrytt og sikkert rart.

For det funker. Som fasan.

Som noen oppmerksomme lesere har fått med seg, er bloggen plutselig blitt passordbeskyttet. Jeg har tidligere meldt at jeg ville slutte å blogge, men det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde.

Jeg blogger fremdeles. Men enkelte innlegg vil bli passordbeskyttet. Dette er fordi jeg ikke takler noe særlig å få skarpe kommentarer, og grunnen er rett og slett den at jeg føler det så nært. Jeg skjuler meg ikke bak et nick slik mange gjør, og derfor tar jeg ting veldig seriøst.

Dette er ingen bitter post, altså. 🙂 Ikke skal jeg slutte heller, som sagt. De som gjerne vil ha passordet er hjertelig velkomne til å sende meg et pip – eller en mail – så rydder vi selvsagt opp i det.

Dette er rett og slett et tappert forsøk på å ha styringen over bloggen min, som i forhold til mange andres er en ganske pesonlig blogg.

Og tro meg – jeg setter vanvittig pris på flere av dere der ute!

Blog Stats

  • 63,979 hits
desember 2017
M T O T F L S
« sep    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos