You are currently browsing the category archive for the ‘Undringer’ category.

Som mamma – med barnevogn – legger man plutselig merke til ting man ikke ofret så mange tanker før.

Bare hvor trangt det er på fortau,  for eksempel,  så to spaserende  mødre må gå etter hverandre på tur og ikke sammen. For ikke å snakke om  heiser.
Og når vi er inne på heis – hvorfor i huleste h*lvete tar friske, oppegående ungdommer heis?? Og dertil opptar den i alle etasjer så rullestolbrukere og barnevogner blir stående å blomstre?
Ja – og siden vi snakker om ungdommer; HVA får to oversminka tenåringer til å innta et stellerom, låse seg inne og oppta rommet så lenge at det hoper seg opp KØ av mødre med nye-bleier-trengende barn på utsiden??
Og dametoalettet med 7 avlukk ligger vegg i vegg?
«Hva gjorde dere der inne?», spurte jeg forrige fredag.
«Dere har ikke noe baby med dere?»
De to bare hastet forbi og lirte et altfor uengasjert «unnskyld» av seg i forbifarten.

Bah!
Det er ikke SÅ lenge siden jeg var tenåring og jeg var IKKE så egoistisk og lat!

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

I forbindelse med årets lokalvalg, stiller jeg meg stadig noen spørsmål. Jeg er ikke den som står forrest i køen og roper politisk – derfor vil jeg ikke ytre noe særlig av mine meninger her. Jeg kan rett og slett for lite. Men spørsmålene mine vil jeg gjerne ha svar på. Disse frågene kan omhandle alle partier eller politikere.

Dette blir en liten føljetong med ett spørsmål hver gang. Det første er noe jeg har lurt på en god stund, egentlig siden forrige regjeringsvalg. La meg presisere at det er et generelt spørsmål myntet på egne observasjoner, som jeg krever et politisk svar på – enten det gjelder den ene aller andre siden.

Hvorfor er FrP åpenbart et elsk eller hat-parti, som oftest sterkt representert av sistnevnte kategori? Og hvorfor blir alltid dette partiet slengt mest dritt rundt, og avbrutt flest ganger av programlederne i debattprogram?

Jeg synes de fleste partiene har noe godt å fare med, så alle argumenter mottas med takk.
Så kanskje jeg velger rett i år.

Overalt ser vi den. Snusleppa. Først ble den forbundet med noen småharry Granadagutter som hadde tresko og rompesprekken høyst synlig.

Så skjedde det noe. De søte, lillametallic boksene med mintlukt og mindre poser kom på markedet. Litt sånn «jenter, snus for dere! I likestillingens navn, liksom!». Og først var det en advarsel på boksene, deretter ble den fjernet.

Folkehelseinstituttet går nå hen og ytrer sin fortvilelse over manglende merking av snusbokser.

«Advarselmerking er én måte å advare nåværende og fremtidige mulige brukere mot farene ved produktet», utdyper divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Erik Dybing.

Beklager, men jeg tror neppe denne advarselen vil ha noen stor innvirkning. Man ser røykere fyre opp den ene sigaretten etter den andre selv om pakken lyser «Røyking dreper» mot dem. Nå er det jo vitenskapelig bevist at røyking er livsfarlig, det samme kan ikke sies om snus. Nikotin i seg selv er ikke kreftfremkallende. Det er de andre stoffene i snusen som kan gi risiko for kreft. Snus inneholder over 2.500 kjemikalier hvorav 25 er klassifisert som kreftfremkallende. I tobakksrøyk er det 47 kreftfremkallende stoffer. Faktisk vil snus kunne bedre fremtidsutsiktene for røykere, dersom de velger å prøve å stumpe røyken:

– Snus kan være en mindre helsefarlig nikotinerstatning for de tyngste røykerne som ikke lykkes med nikotinplaster eller nikotintyggis.

Overlege Jo-Åsmund Lund ved Kreftavdelingen på St. Olavs hospital

Man bør kanskje være forsiktig med å «anbefale» snus, men jeg tror altså ikke på at advarsler vil ha noen effekt. Jeg kan jo prøve å skremme noen ved å informere om at snus er den vanligste ytre årsaken til impotens hos yngre menn. Men jeg er dessverre av den oppfatning at vi mennesker ikke tar hensyn til konsekvenser vi ikke har følt på kroppen. Å ta stilling til at snus kan være helsefarlig er ikke noe man bryr seg om så lenge man føler seg frisk.

Det som gjelder, er fortsatt ordet «nei».
All verdens advarsler hjelper fint lite dersom man ikke har motet til å nekte seg selv.

 

Søkeordene i bloggen her er fremdeles i hovedsak styrt av en viss glamourmodell med under middels sangstemme og langt over middels størrelse attributter. Allikvel, idag var det to søk jeg fikk som skilte seg noe ut.

tørr oljet hud

pusen fryd

For det første: Tørr OG oljet hud betyr at man har en blandingshud. Huden vår er delt inn i tre grupper; tørr, fet og blandet. Kjennetegn ved blandingshud:

«- Den har både tørre og fete partier. I ansiktet forekommer de fete partiene i pannen og de midtre deler at ansiktet sammen med tørre hudpartier på sidene – men graden av dette varierer fra person til person.»
 

– Professor dr. med. Ole Fyrand ved Rikshospitalet

Jeg tilhører også denne gruppen. Jeg har prøvd de fleste typer kremer og tonere for å bli kvitt den skinnende pannen min, men det meste fungerer dårlig. Gå ikke i samme felle som meg og kjøp en fet nattkrem – den forverrer bare tilstanden. Bruk heller en uparfymert krem, og faktisk utgjør det som regel ingen forskjell om du bruker dyrt eller billig merke.  Det skader jo heller ikke å tenke litt på miljøet og kjøpe en økologisk type – jeg anbefaler å ta en titt på Miljøkompis‘ nettside.

Når det kommer til pusen fryd, kan jeg ikke si jeg har så mye å bidra med. Det forundrer meg at noen har havnet her inne med de søkeordene. Jeg kan jo selvsagt være naiv og tro det er en feilstavelse av familieparken Tusenfryd, men jeg tror igrunnen ikke det. Jeg veksler ofte med å tenke naivt og tenke koffert. Nå tror jeg at jeg tenker litt bag.

Om noen vet hva pusen fryd er, så mottas informasjonen med takk!

Og dét tror jammen meg prinsesse Märtha Louise også.
Alle har fått med seg nyheten om at hun skal starte engleskole, så det skal ikke også jeg kaste meg ut på å utdype her.
Det er lenge siden en sak fikk så rask og så mye omtale som denne. Jeg fikk med meg bomben først igår formiddag, og få timer etter var både artikler, diskusjonsforum og bloggbloggblogg fulle av både støtte og pepper.

Det som imidlertid inspirerer meg til denne posten, er det folk skriver om hverandres reaksjoner.

Jeg innrømmer det her og nå: Jeg er en skeptiker. Jeg liker å forholde meg til fysiske og håndfaste anekdotiske bevis, som konkretiserer at noe er. MEN – jeg er av den oppfatning at det antakelig finnes mer enn vi aner. Tross alt er det store deler av hjernen som aldri blir brukt. Og energier dør som vi vet aldri – men går over i andre former. Derfor er jeg en skeptiker med åpning for innflytelse og overbevisning. La meg presisere at jeg overhodet ikke dømmer de troende. Faktisk beundrer jeg dem, for de har en evne jeg mangler – de klarer å holde fast ved noe kun ved hjelp av tankene.

Det jeg ville ha frem er at det antakelig finnes to grupper: Skeptikerne og de som tror. Eller finnes det flere?

Og er det ikke greit at alle har sin egen oppfatning? Når landets prinsesse står frem med noe som fortsatt er sett på som noe for spesielt interessert, må det bli reaksjoner. Og ikke alle er like positive.
Jeg skal innrømme at jeg først tenkte «dette var da god PR, å ha en prinsessetittel for å fronte en engleskole» og «herregud, Märtha er jo kongelig og nå tar dette helt av». Men Märtha er jo et menneske også. Antakelig ikke en oppmerksomhetssyk ung dame som er ute etter å tyne penger ut av fattige folk. Hun kan lett skaffe seg oppmerksomhet på andre måter enn dette, og det at hun nå gjør seg utilgjengelig for media vil vel si at hun faktisk ikke gjør dette for å skape reaksjoner – selv om hun visste de ville komme.
Jeg ser dette nå. Jeg er et menneske som først får en reaksjon, som siden kan forandre seg drastisk over på helt andre plan.

Og hvis jeg først skal overbevises om at noe finnes, er jeg glad for at det er snakk om engler og ikke Satan eller noe.

Ingen har vel klart å unngå å få med seg alle eskapadene i Bulgaria – og da hovedsaklig Sunny Beach – om dagen.

Jeg har lettere rystet lest om drap, voldtekter, overfall og slåsskamper. Bulgaria var blitt et sted vi i den yngre generasjonen ble oppfordret til å reise til – på grunn av uteliv, rimelig mat & drikke og strender lange som et vondt år. Plutselig er Sunny Beach forvandlet til et helvete og er ikke lenger særlig turistvennlig.

Jeg har vært i Sunny Beach. I 2004 satte vi og et vennepar kursen sydover. Det tok meg ca. 3 dager å slutte å være fascinert av stedet. For all del, stranden var flott, nydelig vann og deilig sandbunn. Gamlebyen Nessebar var ukens højdare. Og paret vi reiste med reddet virkelig hele turen. Bedre reisefølge får man ikke.

Fascinasjonen som forsvant var et resultat av litt i overkant mye tigging – fra både barn og voksne, matforgiftning, pinlige opplevelser (ved observasjon av!) med landsmenn på diskoteker, dyreplageri og turistrettede strender, barer og handlegater så langt øyet kunne se. Tok man seg tid, kunne man imidlertid snuble over et og annet strøk med positive opplevelser. Det skal stedet ha.

La meg bare begynne. Jeg og sambo hadde funnet oss en restaurant i nærheten av sentrum. Mens vi ventet på maten skulle jeg krysse gaten for å ta ut penger i minibanken. Det var to trappetrinn opp til banken. Mens jeg stod der og bestemte meg for beløp skimtet jeg bevegelser i øyekroken. Der kom en gutt på noe jeg antar å være rundt sju år, og han hadde ett mål for øyet – eller snarere to mål: Å observere koden min og få kloa i pengene. Jeg ble så forfjamset og stresset at jeg slang armen ut så ungen gikk i bakken med et brak. Tanken som da meldte seg var «nå kommer sikkert faren hans og alle 26 onklene og voldtar meg». Aldri i mitt liv har jeg beveget meg fra A til Å i så hurtig tempo. Ingen fedre eller onkler kom og tok meg, men dette var en forferdelig opplevelse. Og det verste av alt var at dette var en liten gutt som allerede lærer seg svindel, ran og umoral. Fordi han må. Han er antakelig blitt sendt på gaten nettopp for å skaffe familien penger.

Dyremishandelen jeg nevnte var minikrokodiller og slanger som på kveldstid ble båret rundt. Krokodillen, alligatoren eller hva det nå var, hadde fått utallige runder med bred tape rundt kjeften, og mannen som holdt den klemte halen inn mot brystet. For rundt en hundrelapp kunne turister være så ufattelig heldige å holde dyret og få et bilde som souvernir. Forkastelig. Dette synes jeg var akkurat like ille som å slå en hund. Dyr er dyr, og når mennesker bruker makt mot dem helt uten grunn blir jeg provosert.

Matforgiftningen. «Åh, uerfarne turist» tenker du nå. Men neida, denne frøkna har reist før, og magetabletter ble påbegynt på forhånd og vi tok alle 4 en hepatittvaksine. Det takker jeg min skaper for idag. Jeg tror vi garantert hadde fått viruset dersom vi ikke gjorde det.

Videre var det jo deilige king-size kakerlakker i senga og i badekaret, og mygg var klasket rundt på vegger. Og under ferien så jeg ikke så veldig mange fastboende, med unntak av en bulgarsk restaurant vi fant som virkelig hadde en super atmosfære og bra underholdning.

Jeg har reist flere steder og kan derfor si jeg har sammenligningsgrunnlag og erfaringer nok til å dra konklusjonen om Sunny Beach. Stedet har supre bademuligheter og når det er fint vær der er det jo unektelig veldig pent. Men vær obs på at du ligger og kiler sidemannen på armen – for solsengene står tett i tett kilometer på kilometer.

Nå skal ikke stedet selv ha all skyld. Man kan til en viss grad hindre mye selv, vi for eksempel oppsøkte ikke mørke gater eller gjorde noe nummer ut av oss på utesteder. Oppførselen til andre skandinavere var derimot helt fryktelig å observere. All moral og vett og forstand blir kastet avgårde og erstattet med ikke-eksisterende hemninger og ukjent antall alkoholenheter. Dette gjelder dog langt ifra bare Sunny Beach, vel og merke.

Jeg skal innrømme at jeg etter alt det som har skjedd i Bulgaria har fått meg til å tenke litt nøyere etter hvilken ferie vi egentlig hadde, og det er viktig å få med seg at det var gode opplevelser også. Jeg merket ikke så mye til bråk og vold, og badevannet var helt herlig. Svømmebassenget på hotellet til Vennene likeså.
Men det føles godt at jeg dro på en tid hvor alle disse episodene ennå var langt frem i tid, og at jeg ikke kan beskyldes for å følge strømmen. Jeg innrømmer at det lokket med billig mat og drikke, og milelange strender med turkist hav.
Billig var det. Milelange strender var det.

Men det holder dessverre ikke for meg i lengden – når jeg er på ferie.

Det er visst, ifølge mange bloggere, agurktid om dagen.
Jeg er så lei av å høre det begrepet. Agurktid er vel slik jeg har forstått det noe som forklarer upolitiske og mindre seriøse/ spennende/ samfunnsengasjerende bloggposter som er erstattet med mer personlig, uinteressante emner.

Dette er antakelig en agurkblogg. For spesielt interesserte.
Det er jeg utrolig godt fornøyd med! 😀

Nuvel.
Måtte bare få sagt det.

Jeg har noen ting jeg stusser på.
For det første: er Rigshospitalets (DK) stoffskiftediett blankt oppspinn eller er den faktisk anbefalt? En beskjent har nå kastet seg på en 13 dagers kur med et absurd kosthold som skal medføre et vekttap på mellom 7 og 20 kilo. Dette høres mildest talt ikke bra ut. Jeg vil ikke gjengi dietten her og bidra til at folk kanskje blir sjuke, men jeg kan si så mye som at frokosten består av 1 kopp svart kaffe med en sukkerbit. Ja, særlig om det ville lagt et godt grunnlag for meg med den jobben jeg har – der trenger man energi og at hodet er på plass. Det er ikke noe som heter å komme halvveis på jobb i mitt yrke. Heldigvis.
Om denne dietten virkelig er anbefalt av Rigshospitalet lurer jeg virkelig på hvorfor den ikke er langt mer anerkjent og fremme i media.
Skeptisk.

For det andre: Hva skjer med folk under spesielle kjøpesenter-dager med påfølgende boder og smaksprøver? Menneskene står i milelange køer for å få en centimeter pølse de har smakt hundre ganger før og en slurk brus. Og dersom en butikk setter frem et skilt der det står 20 % på et stativ, er galskapen løs. Svette som griser og med veska loddrett hengende etter seg baner de seg vei gjennom tunikaer i grelle farger og størrelse XXXS.
Jeg skulle bare ha en ting og glemte hele «spesiell-dag»-greia. Skikkelig dårlig timing. Å glemme slike dager og påføre seg selv trengsel og stress er ikke bra.

For det tredje: Hvorfor bruker ikke jordbærplukkere engangshansker? Alle andre steder hvor man omgås noe man putter i munnen bruker man da vitterlig hansker. Det skulle tatt seg ut for pakkemedarbeidere på slakterier å blåst ‘ta bælgen og stappe wienere i pakken etterpå uten å vaske seg. For dersom du ennå ikke har fått det med deg: Jordbær kan gi deg e.coli!
Nå tror jeg sjansen for dette er like stor som at Paris Hilton faktisk HAR forandret seg etter tiden bak murene, men like fullt skjer det. Jordbærplukkerne både tisser og bæsjer uten å vaske seg etterpå.
Igjen: hvorfor bruker de ikke hansker?

Vel vel.
Jeg har flere agurkskiver på lager.

Men det får bli neste gang.

Jeg trodde jeg var lei denne dama for lengst, men ser jeg ett eneste bilde til på forsiden av tabloidavisene nå – eller hører syt om at fengselsdraktene er i feil farge… eller at stakkars jenta fikk tørr hud av luften inne og at hun måtte klippe håret..
«Så la være å lese det», mener du nå.
Jeg leser det ikke!
Jeg får det trøkt opp i ansiktet hver pukka gang jeg leser en avis eller et blad. Jeg kan til en viss grad se hvorfor Se & Hør er så interessert, men hvorfor landsdekkende aviser anser det som nødvendig å prøve å få meg til å vise sympati overfor en fyllekjørende hjemmepornostjerne – 

det har jeg ennå til gode å forstå noe av!

Det er en kjent sak at jeg morer meg kostelig over søketreff i bloggen.
Gjengangerne er nå for tiden Kjetil Tefke naken, nakenbad og suging. Faktisk flere ganger daglig.
Men det søkeordet jeg nå ble interessert i var «bil oblat.»

Som vi alle vet, forfalt veiavgiften 20.mars pålydende 2915,-.
Jeg mistenker at denne søkeren kanskje ikke er blant de anstendige borgerne som har betalt.. Kanskje det er et håp om at man kan finne oblatet på nett og et godt fotopapir med lim og slippe unna.
Eller kanskje er det av ren nysgjerrighet.

Jeg kjenner jeg blir provosert når Staten melder om at de mangler nesten en kvart million innbetalinger. Igjen kommer selvmedlidenheten veltende over meg fordi jeg med mitt fattige studentbudsjett har punget ut hver krone til veiavgiften også i år. Jeg har ikke samvittighet til å la være, og- hvor rart det enn høres ut – har jeg heller ikke råd til å ikke ha bil.

Uansett – jeg skal med glede klistre på oblatet, og glise bredt til alle de som på sensommeren fortsatt har det fra ifjor.

For det er vel ingen som lurer på hvilken farge det har og nesten dør av nysgjerrighet før det kommer i posten?
Nei, gitt.

Skepsis.no.
Hah.

Blog Stats

  • 63,856 hits
august 2017
M T W T F S S
« Sep    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Top Clicks

  • Ingen

Flickr Photos